Trålet under isen i Polhavet for første gang: – Foruroligende

– Det er ikke et rent arktisk økosystem med bare arktiske arter nå, sier Randi Ingvaldsen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

For første gang har det blitt trålt i åpne vannmasser under isen i Polhavet, såkalt pelagisk tråling, så langt nord som 87,5 breddegrad – nesten ved Nordpolen.

Ingvaldsen er en av forskerne som nå har sammenstilt resultatet fra toktet som isbryteren «Kronprins Haakon» var på i 2021.

Skipet dro inn trålen 12 ganger, men endte kun med 7 fisk. Til tross for at det høres lite ut, er det ikke veldig overraskende, ifølge forskeren.

– Det er ikke så mye fisk i Polhavet, annet enn polartorsk, men den holder til ikke så langt under isen. Denne trålen har vært lenger ned i dypet.

– Skyldes vanligvis havstrømmene

Det er derimot resten av funnene i trålen som er overraskende. Teamet fikk nemlig flere vandrende arter i fangsten.

– Av alle artene vi hadde, så fant vi nesten flere arter som er vanlig lenger sør enn av de som er vanlig bare i Arktis, sier Ingvaldsen.

Men hvordan havnet de så langt nord?

Forsker ved UiT – Norges arktiske universitet, Bodil Bluhm, var selv med på toktet i fjor sommer. Hun forteller at man som regel finner arter som forekommer lenger sør på grunn av havstrømmene.

– Det som er viktig å se på over tid er om de klarer seg, og om ungene klarer å overleve. Dette endrer seg nå i Arktis på grunn av temperaturendringer og endring av isforhold.

Bluhm understreker at dette per nå er vanskelig å si uten å gjøre videre undersøkelser.

– Må dokumenteres

På grunn av at fisk trekker nordover, øker interessen for fiskeri, også helt nord i Polhavet. Bluhm forteller at tråling i Polhavet er uforutsigbart.

– Man henter inn et stort nett og det er veldig lite fangst. Hvis det er fisk der, eller noe annet fangst har man bevist at det er liv, og at nettet fungerte, sier hun.

Til tross for dårlig fangst, påpeker forskeren at det likevel er nødvendig å dokumentere resultatet, både for forskning, fiskeri og internasjonale avtaler.

– At det er lite fisk, er også et resultat. Derfor er vi glad, selv når vi ikke finner så mye fisk i nettet, forklarer hun.

Tokten var et viktig bidrag for å fylle noen av kunnskapshullene om Polhavet, sier Bluhm. Hun påpeker at det vil bli dyrt å gå med trål så langt nord.

– Det er et ganske tydelig signal om at det ikke er lønnsomt å fiske der, men det er viktig å lære seg om økosystemet uansett.

Bekymret over funnene

Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø påpeker at Arktis er den regionen hvor klimaendringer skjer hurtigst.

– Denne undersøkelsen viser at det virkelig foregår, og at det påvirker livet i havet. Selv om vi ikke merker det på kroppen, så går de langsiktige endringene og trendene for fullt.

Han understreker også at klimaet i Arktis er svært variabelt og endrer seg fra år til år, men at den langsiktige trenden er klar.

– Dette er foruroligende. Det viser at klokken er fem på tolv, og nå må det handles i form av tiltak for å få ned utslipp. Vi må ta den innsikten vi nå har ut i handling, sier Kvamstø.