De tre dommerne i Senja tingrett er enige med aktor i at 64-åringen må dømmes til forvaring i seks år. De tror guttene som vitnet i retten og finner det påfallende at en person som mener han er uskyldig, ikke ønsket å benytte seg av sin rett til å ta til motmæle mot de grove beskyldningene han hevder urettmessig rettes mot ham.
Retten velger å bruke forvaring istedet for fengsel fordi den mener det er fare for gjentakelse av seksualforbrytelser. En tidsbegrenset straff er derfor ikke tilstrekkelig for å verne samfunnet, sier retten.
Men retten er delt på to punkter. Det gjelder minstetida for forvaring og størrelsen på oppreisningsbeløpene. Her er rettens to meddommere strengest. De mener forvaringa bør være fire år, mens rettens formann, konstituert tingrettsdommer Anne Hauge, lander på aktors påstand om to år og fire måneder. Flertalet legger vekt på at mannen har gjort seg skyldig i en rekke overgrep mot barn i en årrekke, og at han på ingen måte har tatt avstand fra sine handlinger. Mindretallet skjeler til rettspraksis når hun vil ha kortere minstetid.
Flertallet - de to meddommerne - følger aktor i utmålingen av oppreisningsbeløpene som dermed blir fra 50 - 100 tusen kroner, tilsammen 425 tusen kroner. Rettens formann ser også her til rettspraksis og vil ha noe lavere beløp.
De fornærmedes verger får erstattet økonomiske tap på tilsammen tre tusen kroner.
Den dømtes forsvarer, advokat Hans A.Karoliussen, sier til NRK at han vil anbefale sin klient å anke straffeutmålingen som han mener er for streng. Om saka som sådann blir anket, er opp til 64-åringen.
Forvaring vil si at den dømte soner i en anstalt. Det er nytt og brukes i de tilfeller der retten finner at tidsbegrenset straff ikke er tilstrekkelig for å verne samfunnet. I tilfellet med 64-åringen mener retten at det er fare for at lovbryteren på nytt vil begå en seksualforbrytelse.
Minstetid er den korteste tida retten mener den dømte bør være i forvaring. Ved minstetidas utløp skal retten vurdere om den dømte kan løslates eller må forvares videre.