Den danske veterinæren Svend-Erik Garbus sjekker katten Chili bosatt i Mehamn.
Garbus og hans praktikant jobber ut ifra Lakselv dyreklinikk i Finnmark. De har kjørt 224 kilometer til Mehamn for det månedlige veterinærbesøket – det begynner å bli glissent mellom veterinærene i distriktene.
– Det er en fin hverdag, og en befolkning som setter pris på hjelp. Jeg føler jeg utgjør en forskjell her, sier Garbus.
Mangler veterinærer i distriktene
I Norge har jordbruksbedrifter med husdyr gått ned fra cirka 34.000 i 2007 til 28.000 i år. Ved at vi får færre husdyr, blir det også et betydelig mindre næringsgrunnlag for veterinærene. De få som er igjen i distriktene får dermed store areal å dekke.
Veterinærforeningen har ropt varsku. De forteller at flere kommuner sliter med å innfri den lovpålagte oppgaven med å ha veterinærer i vaktberedskap.
I 2015 gikk Landbruksdirektoratet gjennom den lovpålagte vaktordnignen for veterinærene.
Det ble utdelt 13 millioner kroner til kommuner i Finnmark, Indre Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Agder og Telemark.
Årsaken var å sikre tilgang til veterinærere, i kommuner med lavt dyretall, store avstander og dermed dårlig næringsgrunnlag for veterinære tjenester.
Krevende jobb
Samtidig ønsker også moderne veterinærer en mer ordnet arbeidstid og fritid.
– Det er utfordrende å ha små barn, familie og samtidig være tilgjengelig hver andre eller tredje helg, kveld og natt, forklarer Susanne Riel i veterinærforeningen i Troms og Finnmark.
Veterinær Marit Sandersen har jobbet i over 25 år som kliniske veterinær i Øst-Finnmark. I dag er hun alene om å ha ansvaret for dyrehelse i kommunene Vadsø, Vardø og Nesseby.
Sandersen har i lang tid prøvd å rekruttere ungdom til yrket – uten resultat.
– Jeg møter mange dyreinteresserte ungdommer, men jeg erfarer at det ikke blir noe av. Jeg ser ikke for meg min framtidige kollega her i det hele tatt, sier hun og tilføyer:
– Jeg vet ikke om man kan se for seg et framtidig jordbruk her, når det ikke er noen som er interessert i å løse de oppgavene jeg har.
En gyllen mulighet
Torill Moseng i Veterinærforeningen sier de får en del bekymringsmeldinger over manglende veterinærer i kommunene. De er selv bekymret for situasjonen, og for framtiden til landbruket.
Hun mener at kommunene som ikke har mye jordbruk burde se på dette som en gyllen mulighet.
– Dette er personer som har fagkunnskap om alt fra havbruksnæring, mattrygghet, dyrevelferd og miljø. De har en bred naturvitenskapelig bakgrunn, og dette er personer som kan jobbe i andre sektorer enn kun klinisk praksis. Så det er gode muligheter for kommunene å gi veterinærene andre oppgaver i tillegg, sier hun.