Hopp til innhold

Mangler veterinærer – frykter konsekvensene for distriktene

Veterinærforeningen roper nå varsku etter en rekke bekymringsmeldinger. Flere kommuner sliter med å innfri den lovpålagte oppgaven med å ha veterinærer i vaktberedskap.

Svend Erik Garbus og Mai Aagaard og chilli

Veterinær Svend Erik Garbus og praktikant Mai Aagaard undersøker katten Chilli i Mehamn. Garbus bekrefter at de færreste veterinærene ønsker seg jobb i distriktene lengre.

Foto: Eskil Wie Furunes

Den danske veterinæren Svend-Erik Garbus sjekker katten Chili bosatt i Mehamn.

Garbus og hans praktikant jobber ut ifra Lakselv dyreklinikk i Finnmark. De har kjørt 224 kilometer til Mehamn for det månedlige veterinærbesøket – det begynner å bli glissent mellom veterinærene i distriktene.

– Det er en fin hverdag, og en befolkning som setter pris på hjelp. Jeg føler jeg utgjør en forskjell her, sier Garbus.

Katten Chilli

Chilli benytter seg av sjansen for undersøkelse, når de danske veterinærene er på sitt månedlige besøk.

Foto: Eskil Wie Furunes

Mangler veterinærer i distriktene

I Norge har jordbruksbedrifter med husdyr gått ned fra cirka 34.000 i 2007 til 28.000 i år. Ved at vi får færre husdyr, blir det også et betydelig mindre næringsgrunnlag for veterinærene. De få som er igjen i distriktene får dermed store areal å dekke.

Kart veterinærgrunnlag

Kartet viser næringssvake områder for veterinærvirksomhet i Norge. De røde områdene utgjør cirka 40 kommuner som kun har 1434 dyr per vaktområde, og som dermed trenger tilskudd fra staten for å opprettholde et veterinærtilbud. Kartet er utformet av Landbruksdirektoratetsgjennomgang i 2015.

Foto: Landbruksdirektoratet

Veterinærforeningen har ropt varsku. De forteller at flere kommuner sliter med å innfri den lovpålagte oppgaven med å ha veterinærer i vaktberedskap.

I 2015 gikk Landbruksdirektoratet gjennom den lovpålagte vaktordnignen for veterinærene.

Det ble utdelt 13 millioner kroner til kommuner i Finnmark, Indre Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Agder og Telemark.

Årsaken var å sikre tilgang til veterinærere, i kommuner med lavt dyretall, store avstander og dermed dårlig næringsgrunnlag for veterinære tjenester.

Krevende jobb

Samtidig ønsker også moderne veterinærer en mer ordnet arbeidstid og fritid.

– Det er utfordrende å ha små barn, familie og samtidig være tilgjengelig hver andre eller tredje helg, kveld og natt, forklarer Susanne Riel i veterinærforeningen i Troms og Finnmark.

Katt hos veterinæren

Veterinær Marit Sandersen i Vadsø har ikke klart å få ungdom til å bli veterinærer i kommunen. Hun frykter for framtiden uten medisinsk hjelp til dyrene.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Veterinær Marit Sandersen har jobbet i over 25 år som kliniske veterinær i Øst-Finnmark. I dag er hun alene om å ha ansvaret for dyrehelse i kommunene Vadsø, Vardø og Nesseby.

Sandersen har i lang tid prøvd å rekruttere ungdom til yrket – uten resultat.

– Jeg møter mange dyreinteresserte ungdommer, men jeg erfarer at det ikke blir noe av. Jeg ser ikke for meg min framtidige kollega her i det hele tatt, sier hun og tilføyer:

– Jeg vet ikke om man kan se for seg et framtidig jordbruk her, når det ikke er noen som er interessert i å løse de oppgavene jeg har.

En gyllen mulighet

Torill Moseng

Torill Moseng, president i den norske Veterinærforeningen.

Foto: Fotograf Klavestad as

Torill Moseng i Veterinærforeningen sier de får en del bekymringsmeldinger over manglende veterinærer i kommunene. De er selv bekymret for situasjonen, og for framtiden til landbruket.

Hun mener at kommunene som ikke har mye jordbruk burde se på dette som en gyllen mulighet.

– Dette er personer som har fagkunnskap om alt fra havbruksnæring, mattrygghet, dyrevelferd og miljø. De har en bred naturvitenskapelig bakgrunn, og dette er personer som kan jobbe i andre sektorer enn kun klinisk praksis. Så det er gode muligheter for kommunene å gi veterinærene andre oppgaver i tillegg, sier hun.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark