Kommunen har vært mørklagt to ganger på én måned – innbyggerne kan få regninga

I Gamvik roper Alf Normann Hansen (SV) om statlig hjelp for å sikre strøm til innbyggerne.

I slutten av februar var strømmen borte i fire dager. Tirsdag kveld skjedde det igjen: rundt 1000 innbyggere i kommunen lengst nord i landet mistet strømmen for andre gang på én måned.

Ifølge Nordkyn kraftlag var uværet, kombinert med slitasje i et oppheng på en mast, årsaken til strømbruddet.

Kraflinja er over 50 år gammel. Anslått levetid er fra 50 til 70 år. Normann Hansen mener det er på tide at staten bidrar til å sikre kraftlinjen.

– Vi har nasjonale myndigheter som skal sørge for at vi har sikker strømforsyning til alle beboere i Norges land. Nå forventer vi at det blir løftet opp et nivå så vi får en løsning i form av oppgradering av strømnettet vi har, sier han.

Skal investere milliarder av kroner

Det er imidlertid ikke kun til Gamvik at kraflinjene synger på siste vers. Siden store deler av kraftlinjene i Norge ble bygget i løpet av de to første tiårene etter andre verdenskrig, er nå store deler under utskiftning.

Nettselskapene er selv ansvarlig for dette, fordi de har monopol på å drive nettvirksomhet i sitt område. Ifølge NVE har selskapene investeringsplaner som utgjør 135 milliarder kroner over de neste 10 årene.

Ved monopol har nettselskapene visse rettigheter, men også en god del plikter.

– En av de pliktene er at anleggene skal være i tilfredsstillende driftssikkerstand. Det kan for eksempel bety at de skal kunne tåle de påkjenningene som er normalt i det området de står. Og visst det skjer feil så har de en forpliktelse til å gjenopprette uten ugrunnet opphold, sier Ove Flataker, direktør for reguleringsmyndigheten for energi i NVE.

Frykter innbyggerne må ta regningen

Men å oppgradere den gamle kraftlinja på Nordkyn har ikke det lokale nettselskapet muligheten til.

– Det er snakk om penger. Vi er jo et lite selskap som eventuelt skal reise anslagsvis 350 millioner kroner. Det har vi neppe rygg til å bære selv, sier Håvard Pedersen, elverksjef i Nordkyn kraftlag.

Pedersen sier at slik nettreguleringssystemet er bygd opp i Norge, er det kundene som til syvende og sist betaler for investeringene som gjøres i kraftnettet. Det ved at regningene fra nettselskapene går opp.

Nettselskapene er monopoler

NVE mener imidlertid nettselskapet har flere muligheter, enn å kun sende regninga til innbyggerne.

– De kan låne penger, de kan få eierne til å skyte inn penger, eller så kan de finne ut at dette her blir for tungt for et lite selskap, at nettvirksomheten må gå inn i en større nettvirksomhet som har større finansielle muskler og flere å fordele kostnaden på, sier Ove Flataker i NVE.

Gamvik-ordfører Hansen mener det er urimelig at innbygger og kommuner risikerer å få regningen.

– Det må løftes opp på et høyere nivå. Det er utfordrende for et lite lokalt kraftselskap å ta en slik investering, sier han.

Hansen sier at innbyggerne forventer en sikker strømlevering, og ønsker seg en reserveløsning når det er utfall på en linje.

– Man må forvente mer uvær i årene som kommer. Da må man ruste seg for den nye fremtiden, sier han.

– Det blir mer ekstremvær generelt, mange nettselskap i Norge merker dette. Kraftnettet må tilpasses for å tåle hardere belastninger. Det vil koste penger. De som vil være nettselskap må ha evne og vilje til å ta disse kostnadene, sier Flataker i NVE.