Skredvarslingen er bekymret. Frykter ny skredvinter

Fredag sendte NVE en e-post til NRK. Tittelen lød: «Snøskredvarslingen frykter en ulykkesvinter».

Ifølge Regobs, NVEs egen tjeneste der alle kan registrere snøskred, er det kommet inn meldinger om rundt 20 snøskred de siste dagene.

Emma Barfod i NVE frykter hva vinteren kan bringe med seg.

– Forrige vinter hadde vi mye snø i Nord-Norge. Likevel gikk det ikke så veldig mange skred. Men da hadde vi heller ikke de forholdene vi har nå, sier hun.

Utfordringen hun snakker om er såkalte vedvarende svake lag i snøen. Det er et resultat av den kalde og tørre vinteren som har vært så langt.

– Når det er så kaldt og ingen nedbør, vokser store krystaller i snødekket. Enten på overflaten eller litt nedi snøen, forklarer Barfod.

– Når det så kommer litt snø oppå, har du et svakt lag under og fokksnø over. Snøen som ligger oppå klarer ikke å feste seg til underliggende snø.

Resultatet blir et ustabilt lag i snøen som kan føre til dødelige snøskred.

16. januar ble Øystein Stangeland (51) meldt savnet etter en skitur på Kattfjordeidet i Tromsø. Stangeland ble funnet død i snømassene etter et snøskred elleve dager senere. NVE jobber nå med en rapport om ulykken.

Alt tyder på at skredet ble utløst på grunn av vedvarende svake lag i snøen.

Så langt denne vinteren har seks personer mistet livet i snøskred. De tidligere vintrene med flest dødelige snøskred de siste årene har også vært preget av vedvarende svake lag i snøen.

Utfordringen er at det ikke er like enkelt å ta de rette valgene under slike forhold.

Gjelder ikke bare i Nord-Norge

For etter hvert som tiden går, vil snøen oppå de svake lagene sette seg litt. Det bidrar til å skjule tegnene til farene som ligger under den ferske snøen.

– Snøen sprekker ikke like mye opp, du får ikke like mange drønn, og du ser kanskje ikke ferske skred når det legger seg mer og mer snø oppå, sier Emma Barfod.

– Vedvarende svake lag er kanskje en skikjørers verste fiende. Det blir rett og slett vanskelig å forutsi hvor disse bombene ligger.

Ifølge Barfod er det mye som tyder på at dette ikke er vinteren for de mest krevende toppturene.

– Vi kan jo håpe på kraftig regnskyll som ødelegger de ustabile krystallene, også kommer det mye fin snø oppå der. Hvis ikke, har vi en sesong i vente som er vanskelig å håndtere, sier hun.

Og utfordringen gjelder ikke bare i Nord-Norge. Flere steder i landet har vært preget av kaldt og tørt vær den siste tiden. Senest fredag utløste skikjørere et stort skred på Saudehornet i Ørsta. Ingen ble tatt av skredet.

Men det er absolutt mulig å få mange gode opplevelser i fjellet likevel.

Fortsatt mulig med fine turer

Graham Austick og Elisabeth Braathen driver Lyngen Lodge i Kåfjord. Austick har fire års utdannelse, og 30 års erfaring, som fjellfører, og er autorisert for å føre turister i fjell over hele verden.

De mener at det vil være mulig med fine toppturer også denne vinteren.

– Vi deler inn sesongen fra november til mars hvor vi har lite sol, også har vi sesongen fra mars til mai. Det er stor forskjell på snøen mellom de to sesongene, sier Austick.

Fra november til mars har snødekket vedvarende svake lag og kan være svært utfordrende. I mars og utover våren er snøen gjerne mer stabilisert av mildvær og sol.

– Så det å avskrive sesongen nå er altfor tidlig for konsolideringen i snøen skjer gjerne i mars i Nord-Norge på grunn av mørketida, sier Braathen.

– Det er viktig at folk planlegger skituren godt hjemme, vurder skredfaren, og tenk alltid over «vil jeg få den turen jeg ønsker?». Husk at fjellet er der i morgen også, sier Austick.

Les skredvarselet nøye

Ekteparet Brynjar og Sigrid Lien Schulerud var fredag på vei opp mot Akselkollen, et av mange fjell på Kvaløya i Tromsø.

– Vi har hatt vintre med vedvarende svake lag tidligere. Det ødelegger jo mange av de fineste turene, men det finnes heldigvis fine turer du kan gå uten fare for skred. Har man litt kunnskap kan du holde deg trygg i fjellet, sier Brynjar Lien Schulerud.

Varsom.no har oppdatert skredvarsel for hele Norge vinteren gjennom. Snøskredfaren blir presentert med en skala fra 1 til 5. Men Emma Barfod ber alle skikjørere om å gå grundigere inn i varselet.

– Du må studere beskrivelsen av skredproblematikken nøye for det området du skal på tur i. Les det skriftlige skredvarselet og se om det finnes vedvarende svake lag eller andre utfordringer, sier hun.

Og dersom du følger huskeregelen med å holde deg unna terreng som er brattere enn 30 grader, skal du være trygg.

– Det finnes masse fin skikjøring som ikke er i skredterreng. La de tøffeste turene ventet til en sesong der du ikke har vedvarende svake lag, sier Emma Barfod.

I en tidligere versjon av artikkelen sto det at NVE hadde uttalt at «- Man kan på en måte si at topptursesongen er ødelagt». Det ble feil, i og med at det som beregnes som topptursesongen gjelder vårmånedene der snøforholdene som oftest er annerledes. NVE snakket om den delen av vintersesongen vi er inne i nå, med vedvarende svake lag i snøen. Den betegnes som en egen sesong, og ikke som den tradisjonelle topptursesongen.»