Mange ledige ingeniører: – Kan bli ukvalifisert til egen jobb

Kompetansebarometeret til NHO viser at seks av ti bedrifter har behov for mer kompetanse, særlig innen elektrofag.

Barometeret har også en oversikt over hvilke ingeniørtyper det er mest behov for, og tallene viser at elektro og IKT-ingeniør ligger på topp.

President i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), Trond Markussen, er glad for det økende behovet, men mener mange ingeniører går ledige for lenge.

– Det er en utfordring. Flere ingeniører har en kompetanse som ikke samsvarer med det arbeidslivet har behov for. Det er viktig å bli enig med arbeidslivet om hva de har behov for, og hvilken etterutdanning arbeidstakerne må ha for å kunne treffe de jobbene som NHO sier trengs og fylles, sier han.

Viktig med videreutdanning

Markussen i NITO mener de sammen med NHO bør samarbeide for å finne ut hvordan behovet for arbeidskraft kan dekkes. Han tror etter og videreutdanning er en del av løsningen.

– Vi og NHO har en felles utfordring. Mange står i fare for å ikke være kvalifisert til sine egne jobber om få år. Utviklingen går fort, teknologien endrer seg. Det er viktig med kontinuerlig etter og videreutdanning, sier han.

– Hvis vi skal dekke det fremtidige behovet for ingeniører må det etableres flere studieplasser. Spesielt innenfor IKT ser vi at det er utfordringer og et behov som er større en tilbudet. Men IKT-utdanningene krever litt mere plass og penger. Det å legge til rette for nye studieplasser krever også at man tar hensyn til at det koster penger å drifte disse utdanningene, sier han.

Trenger flere studieplasser

Silje Kjørholt, leder i organisasjonen for Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter (ONF) sier det må opprettes flere studieplasser.

– For andre året på rad ser vi at det er et underskudd på fagskoleutdannede. Antallet studenter som er på fagskole i dag er for lavt i forhold til det behovet næringslivet har for denne utdanningsveien. Særlig innenfor tekniske, håndverks, økonomiske og administrative fag, sier hun.

Kjørholt tror det er mye å hente på å gjøre unge mere beviste på hvilke muligheter som finnes hvis man tar fagskole som utdanningsvei.

– Det er få som har hørt om fagskoleutdanning og de fordelene du får på arbeidsmarkedet, som kompetansebarometeret viser, sier hun.

Hun håper at politikerne kan være med på å vedta en opptrappingsplan for flere studieplasser innenfor fagområdene det mangler arbeidskraft i.