Prevensjon gir kvinner plager, men forskes lite på: – Jeg ble så sliten, så deprimert

Tanja hadde mensen i et helt år og har aldri funnet et passende prevensjonsmiddel. Norske Kvinners Sanitetsforening tror årsaken til de negative bivirkningene kan være mangelfull forskning på kvinnehelse.

Prevensjon på bekostning av kvinnehelse.

Tanja Elina Lund-Lyngmo har brukt en årrekke på å lete etter, og prøve, ulike prevensjonsmidler. Ingen har fungert optimalt på kroppen hennes.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Alle prevensjonsmidler, bortsett fra kondom, er laget for kvinnekroppen. Likevel opplever svært mange kvinner negative bivirkninger ved bruk av prevensjon.

Vi må sette ord på det, slik at ikke unge jenter tar som en selvfølge at «Sånn er det jo å gå på prevensjon, det skal være litt tungt og hardt». Det synes jeg ikke er riktig.

Det sier Tanja Elina Lund-Lyngmo. Hun har gjennom store deler av livet fått kjenne bivirkningene på kroppen.

Det første prevensjonsmidlet hun ble presentert for var P-sprøyte. Som sekstenåring dro hun til helsestasjonen for å få sitt første stikk.

– Alle ville ha den, for du trengte bare å ta den hver sjette måned. I tillegg til at du mistet mensen, ikke behøvde kondom og ikke måtte huske på å ta en pille hver eneste dag. Det var jo vinn-vinn!

Gleden ble imidlertid kortvarig.

Negative bivirkninger ved bruk av prevensjon.

Tanja Elina Lund-Lyngmo var 16 år når hun ble presentert for P-sprøyte. Siden da har hun forsøkt å bruke en lang rekke produkter – uten å lykkes.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Flere komplikasjoner

Tanja brukte P-sprøyte i flere år uten noen problemer. I 2006 møtte hun mannen sin, Stian.

Det året opplevde hun store bivirkninger av prevensjonsbruken for første gang.

– Jeg begynte å blø. Hele det året, så blødde jeg. Da gikk jeg fortsatt på P-sprøyte, og fant ut at dette her går ikke an. Nå fungerer den ikke som den skal.

Da NRK skulle undersøke om det var mange kvinner hadde opplevd noe lignende som Tanja, ble innboksen full:

Erfaringer med prevensjon
Grafikk: Skjermdump / NRK

Mener det er større fokus på menns helse

– Det eksisterer store kunnskapshull når det kommer til bivirkninger av prevensjon.

Det sier Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver på forskning og kvinnehelse i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Hun mener det ikke forskes nok på kvinnehelse.

– Absolutt ikke! Mye medisinsk kunnskap bygger på mannen som norm. Tradisjonelt har sykdommer som rammer menn fått mer fokus og oppmerksomhet enn de sykdommene hvor kvinner er i flertall.

Elisabeth T. Swärd

Elisabeth Swärd forteller at sykdommer og bivirkninger som rammer flere kvinner enn menn ikke blir forsket like mye på.

Foto: Henrik Swärd / PRIVAT

Swärd forteller at kvinnebevegelsen jobbet hardt for å få et prevensjonsmiddel legalisert, slik at kvinner selv skulle få makt til å bestemme når, og om, hun ønsket å få barn.

P-pillen ble godkjent som prevensjonsmiddel i Norge i 1967 og har i ettertid fått nedjustert hormondosen. Tidligere var det omtrent femdobbelt så mye som i dagens piller.

Ellers er lite gjort på området, mener Swärd.

– Menn kan aldri bli gravide, og da kan man jo spørre: Er det en av årsakene til at det er så lite forskning på prevensjonsmidler?

Kvinnekamp symbol

Debatten om prevensjon var blant kampsakene til kvinnebevegelsen på 70-tallet. – P-pillen kom samtidig som kvinner fikk større plass i politikk og arbeidsliv. Den gang visste man lite om bivirkninger og effekt, P-pillen ville aldri blitt godkjent i dag med det utgangspunktet som var i 1967, sier Elisabeth T. Swärd.

Foto: NRK

– Mange jenter vil få litt ufarlige plager

Steinar Madsen er utdannet lege og jobber som medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

Madsen forteller at selv om noen opplever negative bivirkninger, synes flertallet av brukerne at prevensjonsmidlene fungerer godt.

– Jeg tror ikke jeg er helt enig i premisset at det er så mye bivirkninger av prevensjon, sier han, og fortsetter:

Det er fordi mange studier viser at det store flertallet av kvinner som bruker prevensjon er godt fornøyde.

Prevensjon

P-piller/kombinasjonspiller er det mest populære av alle prevensjonsmidlene i Norge.

Foto: Anniken Sanna / NRK

– Mange jenter vil få litt ufarlige plager av prevensjon. Det kan blant annet være uregelmessige blødninger og kvalme. Det er mange slike ufarlige bivirkninger, selv om det selvfølgelig ikke er morsomt å gå rundt med, sier Madsen.

Helsepersonell gjør alltid en avveining av hvilken nytte brukeren har av behandlingen, og hvilken risiko det eventuelt kan medføre.

– Men utover p-piller som gir en lav risiko for å utløse blodpropper, er det veldig få alvorlige bivirkninger med prevensjon, forklarer Madsen.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, forteller at det er er få alvorlige bivirkninger av prevensjon.

Lege Steinar Madsen sier at prevensjon er som alle andre legemidler og behandlinger; ingen er bivirkningsfrie.

Foto: Statens legemiddelverk

Påvirket psyken

For Tanja Elina Lund-Lyngmo kom aldri gleden og friheten av å bruke prevensjonsmidler.

Selv om bivirkningene hun opplevde var ufarlige, påvirket midlene kroppen hennes så mye at hun ikke kjente den igjen.

Når P-sprøyte ikke fungerte, gikk hun over til P-piller. Det ble heller ikke vellykket.

Hun opplevde å få kviseutbrudd på store deler av kroppen. I tillegg gikk hun inn i en depresjon.

– Det var akkurat som lyset ble slått av. Jeg ble så sliten, så deprimert. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

En samtale på en akupunkturtime fikk Tanja til å forstå at den endrede psykiske helsen kunne ha sammenheng med prevensjonsbruken. Hun opplevde det som himmelsk å slutte med P-piller, og psyken hennes ble umiddelbart bedre.

Bivirkninger ved bruk av prevensjon.

Fra kjøkkenet hjemme tenker Tanja tilbake på tiden med depresjon utløst av P-pillebruk. En dansk studie viser at bruken av antidepressiver er noe hyppigere blant dem som bruker hormonell prevensjon enn de som ikke gjør det.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Tanja ga ikke opp håpet om å finne et passende prevensjonsmiddel, og bestemte seg for å gi spiral et forsøk.

For Tanja fungerte heller ikke den optimalt. Spiralen hadde negativ påvirkning både på Tanjas sexliv og psykiske helse, og hun bestemte seg for å ikke la den bli i kroppen.

En helt annen løsning

Etter hvert bestemte Tanja og mannen Stian seg for at nok var nok.

– Når vi hadde fått våre to vakre unger bestemte vi oss for å være ferdig. Vi skulle ikke få flere barn. Hva er alternativet nå, sa vi? Og så satte vi oss ned og gikk gjennom det.

Løsningen ble at Stian steriliserte seg.

Ved sterilisering hos mannen (vasektomi) kuttes sædlederne over slik at det ikke kommer sædceller ved utløsning.

Dermed kunne endelig Tanja bli fri fra alle bivirkningene.

– Det funker veldig fint for oss.

Nyheter fra Troms og Finnmark

Programleder Hege Iren Hanssen

Se kveldens Nordnytt med Hege Iren Hanssen