Mange får senskader etter mobbing

Hopp til innhold

– Jeg har et hakk i tunga etter at jeg beit meg, sier Simen.

Det er derfor han som voksen husker det. At han som 10-åring ble mobbet og slått i ansiktet av en annen 10-åring. De to stod på busstoppet og skulle begge til den lille bygdeskolen i Nord-Norge et sted. De andre episodene hvor han ble plaget eller slått, husker han ikke så godt.

NRK har den siste tiden sett på hvor galt det kan gå når barn mobber barn. Og da Simen leste historien om 13 år gamle Mathias som ble mobbet i mange år og som 10-åring tatt kvelertak på av en annen elev, kjente Simen seg godt igjen.

– Det med kvelertak kjenner jeg godt til. I 7. klasse tok en gutt kvelertak på meg på skoleveien.

Senskader

Simen er nå blitt 37 år. Han ble mobbet av andre barn fra han kom som ny elev i 3. klasse og til han gikk ut av ungdomsskolen. Som voksen tar han kontakt med NRK og bruker andre ord, han betegner mobbingen han opplevde på skolen som "mild vold". Men for han, så er ikke slagene, som det som lagde hakket i tunga, det verste.

– Det verste er at jeg har jeg overtatt mobbernes framstilling av meg selv. At jeg ikke var verdt noe. Jeg er redd for å gjøre noe galt, misforstå eller dumme meg ut, sier Simen.

Han tar kontakt med NRK fordi han vil fortelle hvordan det å bli plaget som barn, kan sitte i lenge.

– Det jeg husker i dag er ensomheten og følelsen av at ingen stiller opp for meg. Skal vi legge min historie til grunn, så vil mange barn slite med dette selv etter at den fysiske mobbingen slutter, fortsetter han.

Les også: – Trine er den eneste som har sagt unnskyld

Sår

For Simen og mange andre, så stopper ikke problemene selv om mobbingen stopper.

Etter at NRK har fortalt historien om 10 år gamle Mathias og om familiens kamp for å få hjelp, har flere mobbeofre og pårørende kontaktet NRK med sine historier.

En far forteller at datteren hans sliter med ettervirkninger. Han sier han selv mange år etter mobbingen, ser jenta i situasjoner i hverdagen hvor hun bærer preg av å ha vært utstøtt.

– Og det er selve kjernen i komplekset. Offeret bærer med seg de psykiske og sosiale sårene som er forårsaket av uønsket adferd hos andre, på en arena hvor skole, og kommune har et lovfestet ansvar for å beskytte den som mobbes eller utstøtes, sier han.

Les også: – Rektorer som ikke stopper mobbing bør sparkes

Selvbildet

Simen har flyttet fra Nord-Norge til Østlandet. Han har tatt høyere utdanning og har i dag en mellomlederjobb i kommunen der han bor. Vi har blitt enige om å kalle ham Simen. Han vil ikke stå frem med sitt egentlige navn.

Han har i dag noen nære og gode venner der han bor og der han flyttet fra, men han sliter med å skaffe seg nye. Det plager ham, at han ikke har klart å knytte seg til noen, få en kjæreste og kanskje en familie.

– Jeg tror ikke helt at noen kan like meg. Jeg tar ikke initiativ nok til å gjøre det mulig. Jeg overbeviser meg selv om at andre vurderer meg lavt og jeg blir som resultat ikke ordentlig nært kjent med noen, jeg holder avstand.

– Jeg savner et vanlig familieliv. Og jeg har en tendens til å framstille meg selv som en stakkar selv om det i grunn ikke stemmer. Jeg er en intelligent mann med en god jobb, så selvbildet stemmer ikke.

Selvfølelsen

Studier bekrefter det Simen forteller, at mobbing kan gi langtidseffekter langt inn i voksenlivet.

– Mobbeofre kan få problemer med å knytte seg til andre, og dette kan gjelde både med tanke på vennskap og kjærlighet. Det sier Monica Martinussen, professor i psykologi ved Norges Arktiske Universitet.

– Mobbing er veldig alvorlig, og det er en risikofaktor for senere psykiske problemer. En vanlig konsekvens kan være dårlig selvfølelse som man bærer med seg i voksenlivet, sier Martinussen.

– Er det vanlig at mobbeofre som voksne ikke husker hva de har blitt utsatt for?

– Det er ikke uvanlig at folk som er utsatt for traumatiske hendelser, ikke husker alt. Minner kan imidlertid dukke opp i voksen alder eller om man opplever situasjoner som minner om det man var utsatt for.

– Mobbing er alvorlig, både på kort og lang sikt. Det er derfor viktig at man forebygger og tar tak i mobbing i skolen, jo lengre barn må være i slike situasjoner, jo større blir konsekvensene, sier Martinussen.

Les også: – Ingen grunn til å avlyse anti-mobbearbeidet

Sosiale medier

Simen fikk etter hvert hjelp, og ble fanget opp av PPT-tjenesten. Men selv om han fikk hjelp, føler han seg hemmet i voksen alder.

– Jeg reagerer ubevisst på å bli forlatt, eller stå alene i en situasjon. Det er ikke fordi jeg er i ferd med å bli utsatt for det samme som den gangen, men fordi jeg har vent meg til det. Man søker en slags trygghet som ikke er nødvendig som voksen, men som man ble nektet som barn.

I dag har han nesten ikke kontakt med klassekamerater fra ungdomsskole eller videregående, men han ser jo på livene deres via sosiale medier som Facebook. Det gjør at han blir enda mer bevisst en ensom barne- og ungdomstid.

– Det som jo var det verste med mobbingen, var ikke den negative oppmerksomheten man fikk av mobberne. Det var den sosiale utfrysingen fra dem som skulle vært ens venner.

Savnet

Å lese historien om Mathias provoserte Simen. Han ble provosert over at lite har endret seg.

– Det minnet meg litt på om hva jeg savnet, nemlig at noen sto opp for meg på samme måte.

– Fordelen for denne gutten er jo at han forhåpentligvis får et annet miljø som aksepterer ham, og at han etter hvert får en normal utvikling og får gå igjennom de stadiene han skal i barndoms- og ungdomstid.

Les også: – Barna som mobbes har for svake rettigheter

Simen vet ikke selv hva som kan sikre barn mot mobbing, og han er usikker på om flere rettigheter er løsningen.

– Min erfaring er at jeg ikke manglet rettigheter på skolen, det var rett og slett selvfølelsen min som tok skade. En myndighet kan aldri garantere for en mobbefri hverdag. Staten kan aldri skape en rettighet til å oppleve støtte og empati, det kan i grunn bare oppdragelse og reell empati gjøre, sier Simen.