Invaderes av måker: Her vil de legge «krykkjefiendtlige» tak for å hindre nye reir

Den truede måke-arten krykkje har blitt et stort lukt- og støyproblem i byer som Ålesund, Trondheim, Tromsø og Hammerfest.

I sistnevnte by venter man 1000 krykkjer denne sesongen. Og tallet er bare ventet å stige og stige. Det er nemlig vanskelig å bli kvitt bymåkene.

– Om vi ikke får gjort noe med dette, vil Hammerfest sentrum bli folketomt sommerstid. Avkom skaper avkom, som igjen skaper avkom. Til slutt ender vi opp med tusener av krykkjer i denne byen. Det lukter guano. Noe må gjøres, sier Astor Johansen.

Han har driftsansvar for en bedrift med lokaler i Hammerfest sentrum, og deler av denne vårdagen går med til å spyle fortauet ved inngangspartiet.

Giga-bot

I fjor fikk kommunen en bot på 120.000 kroner for å ha spylt vekk krykkjereir fra hustak.

Krykkja er rødlista i Artsdatabanken som en «sterkt truet art». Dermed er det ikke lov til å fjerne reir eller skyte den freda fuglearten.

Når hekkesesongen er i gang, er det fint lite kommunen kan gjøre for å flytte på den rødlista måkearten.

Det betyr måkeskrik til alle døgnets tider og gater fulle av fugleskitt for innbyggerne i Hammerfest.

Sliter med nattesøvnen

– Avføringa fra krykkjene fester seg som klister til veggene. Det er veldig vanskelig å få vekk. Utfordringa ligger i at det blir stadig mer fugl, sier Astor Johansen.

Per Sture Hansen som eier en skobutikk i sentrum er også oppgitt.

Både han og hans søster på 97 år har leiligheter i samme bygning. De forteller om problemer med nattesøvnen som følge av alt skrålet i hekketida.

– Det er et forferdelig liv med krykkjene. Det er mye lukt og mye lyd.

Legger glatte tak for å hindre reir

Et annet favoritt-hustak for bymåkene er biblioteket i Hammerfest.

Men der er det nå noe på gang for å bedre situasjonen.

Hammerfest har satt ned en egen arbeidsgruppe for å se nærmere på hvilke tiltak som kan gjøres, forklarer Tor Harry Bjørn, natur- og miljøfaglig rådgiver i Hammerfest kommune.

– Vår jobb er å kartlegge hvor mange reir som er bygd, og hvor langt fuglene er kommet med hekkinga. Vi er derfor i tett dialog med Miljødirektoratet slik at vi kan holde oss innenfor lovverket og ikke spolere hekkesesongen for krykkja, sier Tor Harry Bjørn.

Et tiltak «krykkje-gruppa» er i gang med er å legge glatte takplater på biblioteket, slik at krykkja ikke lengre skal kunne hekke der. Glatte stålplater gjør det nesten umulig for måkene å få festet reira sine, i motsetning til for eksempel skifer, som har en ru overflate.

Måkene lager et slags lim av gulp og matrester som det fester reiret til taket med. På glatte tak får de ikke noe godt feste. Regnvær vil dessuten skylle vekk reir fra slike tak.

Får kjeft og kommentarer

Krykkjer har det vært i Hammerfest i årtier, men altså aldri så mange som nå.

Måkearten kommer inn til byene for å finne trygge hekkeplasser, og for å slippe unna rovfugl.

Kommunen mener at også huseierne i Hammerfest må være innstilt på å legge nye tak slik at krykkja ikke får lagt reir der.

– Det er noe vi neppe kommer utenom. Her blir det opp til boligeiere å gjøre de nødvendige grep for å være føre var, sier Tor Harry Bjørn.

Det er foreløpig en kostnad huseiere må stå for selv. Det å bytte tak er en kostbar affære og kan fort koste flere hundre tusen kroner.

Kommunen opplever samtidig et sterkt press fra folk i byen for å få en løsning på problemet.

– Folk hadde jo forventninger om at vi skulle klare å få bort krykkja i år. Vi får både kjeft og kommentarer. Vi visste at det kom til å bli utfordrende å få gjort noe med dette i år. Krykkja er en spesiell fugl.

Hotellet ingen vil ha som nabo

Andre kystbyer har valgt andre løsninger for å få de hekkende krykkjene vekk fra sentrum. I Berlevåg bygde de et eget krykkjehotell til 220.000 kroner, men slet med å få fuglene til å sjekke inn.

Hammerfest har også vurdert krykkjehotell, problemet er bare å finne et egnet sted: Ingen i byen vil ha hotellet som sin nærmeste nabo. Setter man det opp for langt unna bebyggelse, vil ikke krykkja komme dit.

– Dessuten kan et krykkjehotell teoretisk sett føre til enda flere krykkjer i byen, dersom nye flytter inn der, mens de gamle fortsetter med sitt på de gamle takene, sier Bjørn.