Det er noen enkeltfunn i Statsarkivets arkiver som gjør at han mener dette, noe funnet ved en overfladisk gjennomgang, annet i forbindelse med forskning.
Et av funnene viser at kvenene i Kistand i Finnmark til og med laget en egen bokstav som man ikke finner noen andre steder. Den er en blanding av t og h og skal illustrere en egen kvensk lyd.
Skatter i kjelleren
På Statsarkivet i Tromsø må vi to etasjer ned under bakken for å finne arkivene. På vei ned til magasinet forteller Lindbach om 30 000 hyllemetre som finnes her nede, der veldig mye er fylt opp av arkivstoff. Mye av dette er ikke gjennomgått, og det er her han mener det finnes skatter for historikere og andre interesserte.
Lindbach skyver hyllene litt til side og viser vei inn mellom noen av hyllene.
– Her ligger blant annet sogneprestarkivet fra Lyngen. Sogneprestarkivene er veldig rikholdige, de forteller om mange ting fordi sognepresten hadde mange funksjoner i samfunnet, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mange ukjente skatter ligger ennå uoppdaget i Statsarkivet i Tromsø.
Foto: Laila Lanes / NRKTroskapsed på kvensk
En del av arkivboksene tas med opp i et møterom der Lindbach begynner å dra fram dokumenter.
– Vi kan se på denne, det er originaldokumenter fra Fylkesmannen i Finnmark fra 1700-tallet. Her er et dokument som er veldig spesielt, sier han.
Han viser fram lapper som er satt på dokumentene som forteller at dokumentet første gang det ble registrert bare ble merket med «gebrokkent brev, ukjent innhold».
Ved neste registering står det notert på dokumentene: «Se her, skrevet på samisk og norsk».
– Jeg tok det opp en gang for å se nærmere på det og da så jeg at det er jo ikke samisk, og for så vidt ikke norsk heller, i dokumentet er annenhver linje på kvensk og annenhver linje på dansk, sier han.
Det er en oversettelse av en troskapsed som ble avkrevd fra kvenene i Talvik i Alta på 1740-tallet. Troskapseden ble avlagt til den danske kongen i en tid da kvener var ønsket velkommen til Finnmarken amt fordi man trengte bosettere.
– Det er et fantastisk flott dokument, for da vi fant det var jo nettopp kvensk godkjent som eget språk.
Det var en lang kamp å få kvensk godkjent som eget språk så at det dukket opp skriftlige kilder på kvensk ble godt mottatt i de kvenske miljøene.
Mye av dette materialet som Lindbach viser fram i arkivboksene har ligget i 300 år uten at noen har sett nærmere på det.
– Dette har vært veldig lite brukt, mange ting fra 1700-tallet har sikkert aldri vært lest. De som ordnet i materialet, grovsorterte det, de har ikke hatt tid til å se i det. Så for historikere og andre interesserte finnes her utrolig mye interessant. Her ligger det garantert mye informasjon om den kvenske historien i nord som man ikke kjenner til fra før av, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Markedet i Skibotn har eksistert i hundrevis av år, noen av husene er bevart og er i dag museum og forteller om den kvenske historien.
Foto: Laila Lanes / NRK- Les også: Kvener var høyt verdsatt i 1814
Den store nordiske krig
I en artikkel i siste nummer av det historiske tidsskriftet «Håløyminne» har Harald Lindbach skrevet om den kvenske innvandringen og årsaken til at den tok seg sånn opp allerede på 1700-tallet.
Han mener den store nordiske krig, fra 1700 til 1721, var avgjørende. Krigen sto mellom Peter den Store og Karl XII. «For Finland, spesielt for de nordøstlige områdene, skulle dette komme til å bli en ulykke av katastrofale proporsjoner», skriver han.
Mange kvener fra Tornedalsområdet søkte derfor til kysten i nord for å unnslippe krig og elendighet. Mange hadde nok vært her før, mener også Lindbach. De hadde deltatt i markedshandelen og hadde kontakter i området.
Flere kilder forteller om en sterk vekst i befolkningen i Lyngen og Kåfjord i første halvdel av 1700-tallet, både Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller og misjonærrapporter fra Andreas Sommer som kom til Lyngen i 1762, skriver han i artikkelen.
Han viser også til den såkalte «generaljordeboka» fra 1743 der antall kvener i Nord-Troms telles opp fordi den danske kongen nå vil at de skal betale skatt. De hadde fram til da vært fritatt fordi de bodde på såkalte «finnerydninger», der sjøsamene hadde rettigheter og slapp å betale bygselavgift og landskyld.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Originaldokumenter forteller om en spennende historie. Noen av dokumentene er helt unike, sier arkivar Harald Lindbach.
Foto: Laila Lanes / NRK«Imidlertid viste det seg at det slett ikke bare var samer som var bosatt på finnerydningene. Dette gjorde at de dansk-norske styresmaktene etter hvert følte behov for gjennomgang av disse område. I 1736 ble det bestemt at de «Svenske Qvæner» ikke skal ha de samme friheter som sjøsamene», skriver Lindbach.
Dermed gir «generaljordeboka» en unik mulighet til å få oversikt over hvem som var kven i området. Den viser blant annet at «kvæner bygsler mer jord enn sjøsamer på finnerydningene i Kåfjord og Lyngen, mens forholdet er motsatt i Kvænangen og Nordreisa», skriver Lindbach.
Han konkluderer med det er åpenbart at kvensk språk og kultur stod sterkt i lang tid i Kåfjord og Lyngen.
– Blant annet viser dokumenter i arkivet fra sognepresten i Lyngen at presten forsøkte å lære seg kvensk/finsk på 1820-tallet for å kunne spre Guds ord til befolkningen, sier han.
Et arkiv full av kvenske dokumenter
I arkivene til tidligere Kistrand kommune i Porsanger er det også funnet viktige historiske dokumenter.
Arkivet ble gjennomgått av Kaisa Maliniemi i forbindelse med et forskningsprosjekt for noen år siden og hun fant en rekke dokumenter skrevet på kvensk.
– Det var helt oppsiktsvekkende, det var funn som snudde opp-ned på fornorskningen på en måte fordi det viste seg at Kistand kommune var trespråklig på en tid da man forventet å bare finne norsk språk der, sier Harald Lindbach.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
De unike dokumentene fra Kistrand i Porsanger forteller at kvensk sto sterkt også som skriftspråk lenge.
Foto: Laila Lanes / NRKDisse dokumentene er fra 1860-1912, da går man over til å bruke norsk.
De ble blant annet funnet i fattigkassen sitt arkiv. Fordi fattigkassen var motoren i et samfunn den gang så finner man mye interessante dokumenter om både rike og fattige i dette arkivet, sier Lindbach.
Maliniemis forskning fra viser at mens øvrighetspersonene, som lensmann og prest, oppover i systemet ga beskjed om at fornorskningen går framover så ga de samme personene beskjed nedover om at «vi forholder oss ikke til fornorskingen, vi gjør som har gjort tidligere.»
– Det er jo typisk at forskere studerer de høyeste nivåene og i departementsarkiv finner man ikke kvenske dokumenter, sier Lindbach.
Dermed får man et forkjært bilde av situasjonen, mens arkivene i Kistand forteller den virkelige historien.
Mye spennende i misjonærrapportene
Nå gleder arkivar Harald Lindbach seg til å gå i gang med misjonærrapportene fra Nord-Norge som ligger i Statsarkivet i Trondheim. Planen er å få dem opp til Tromsø for å få dem transkribert, det vil si skrevet ned på maskin.
– Her ligger mye spennende stoff knytter til både samer og kvener fra Nord-Troms og Vest-Finnmark på 1700-tallet, sier Lindbach.
Han mener at forskningen på dette stoffet bør intensiveres for å finne ut mer.
– Det skjer noe på utover på 1800-tallet som gjør at det at det kvenske blir mindre synlig. Det er ikke samsvar mellom de opplysningene vi har om antall på 1700-tallet og det antallet som er registrert på 1800-tallet, sier han.
En del av årsaken er at mange enslige menn kom over og ble giftet inn i samiske eller norske familier, men han mener det ikke er hele forklaringen.
– Så det bør forskes mer, konkluderer han med.
- Les også: Kvensk sisu i Storfjord
