Det er nesten umulig å telle rovdyr som vandrer mil etter mil i enorme områder. Nå har forskere ved Universitet i Tromsø intervjuet lokalkjente om hva de ser av rovdyr og rovdyrspor.
Gjennom over 100 intervjuer har de kartlagt rovdyrsamfunn fra Varangerhalvøya i Finnmark og østover til Tajmyr.
Forskerne mener de har funnet en gullgruve av kunnskap hos lokale jegere, fiskere og reineiere.
Store rovdyr, store effekter
Noen av hensikten var å kartlegge effekten av de største rovdyra, som for eksempel ulv. Siden ulven ikke godtar andre hundedyr i territoriet sitt, er det mindre rødrev der ulven er tallrik. Det er bra for rødrevens byttedyr, som rype og hare. Det kan også ha betydning for fjellreven, som blir utkonkurrert av rødreven.
– Vi hadde ikke ressurser eller tid til å gå ut og telle selv, sier Dorothee Ehrich om bakgrunnen for intervjuene.
– Hvor pålitelige er dataene?
– Det er mye diskutert. Folk husker jo ikke like godt alt de ser, men uvanlige ting og ting man er interessert i husker man bedre. Det er også sånn at folk bruker sine meninger: Hvis de er opptatt av at ulv og jerv skal kontrolleres strengere, rapporterer de kanskje litt ekstra. Men i våre undersøkelser tror vi ikke det har stor betydning, sier Ehrich.
Brobygging
Mange steder finnes det gode data fra før, og der har opplysningene fra kjentfolk stemt bra med det som er samlet inn ved hjelp av tradisjonelle forskningsmetoder.
– Forskere blir ofte beskyldt for å undervurdere hvor mye rovdyr det er, og hvor mye husdyr de tar. Er dere ute etter å bygge tillit til folk som lever av naturen?
– Undersøkelsen ble satt i gang ut fra ren forskningsinteresse. Men det å snakke med folk og si at kunnskapen deres er viktig og relevant, er jo et første steg mot brobygging.
Vil bidra mer
Reineier Frode Utsi er i perioder på fjellet hver dag og ser hvordan rovdyra opptrer.
Foto: NRKReineier Frode Utsi i Tana er en av dem som er intervjuet i undersøkelsen. Han er glad for å bidra.
– Vi er ute hele året, ofte hver dag, og får et annet forhold til det enn forskere som er ute noen uker og skal trekke en konklusjon.
Han ville gjerne dele mer kunnskap med Statens naturoppsyn også.
– Det er lite ressurser hos SNO, og vi har spurt om de er interessert i å ha oss som kontakt, men det virker som om vi ikke har troverdighet i systemet i deres, sier Utsi.
– Vi ser mye jervespor og skit. De kunne spart tid å krefter og fått mye DNA-prøver av oss.
Forsker Siw Killengreen, masterstudent Marita Anti Strømeng og forsker Dorothee Ehrich fra Institutt for arktisk og marin biologi i Tromsø har intervjuet over 100 lokalkjente for å kartlegge rovdyr.
Foto: Tonje Engevik Eriksen
