Hopp til innhold

– Sjåføren gråt da han kom til grensa

Utenlandske trailersjåfører får et sjokkmøte med norske vinterveier.

Kjell Lambela-tollskilt

Tollerne ser ofte skrekkeksempler på dårlige dekk på glatt vinterføre, sier førstetollinspektør Kjell Lambela

Foto: Jan Riise Pedersen / NRK

– Kanskje skulle ikke alle trailersjåfører sitte bak rattet i et vogntog på norske vinterveier.

Førstetollinspektør Kjell Lambela er på jobb på Helligskogen tollstasjon ved grensa til Finland.

– Tungtrafikken over grensa er stor og øker hele tida. Bare på dette passeringsstedet har 20.000 tyngre kjøretøy krysset grensa hittil i år. Det er østeuropeiske vogntog som øker mest, forteller han til NRK.

Ble for mye for sjåføren

På grensa ved Kivolompolo sør for Kautokeino i Finnmark hadde tollerne nettopp en opplevelse med en vogntogsjåfør fra Estland. Han hadde kjørt opp gjennom Finland og nå skulle han inn i Norge.

– Dette skjedde for noen dager siden. Høstens første snø hadde falt. Veiene var blitt glatte. Sjåføren hadde aldri kjørt på vinterføre tidligere. Mannen var i sjokk. Han var livredd og kom gråtende fram til tollstasjonen. Møte med forløperen til den norske vinteren ble for mye for den stakkars mannen, sier Lambela til NRK.

Dårlig skodd østeuropeisk vogntog på Helligskogen

Kjell Lambela konstaterer at denne østeuropeiske traileren har tvilsomme sommerdekk på glatt vinterføre

Foto: Jan Riise Pedersen / NRK

LES:

Jakter på vogntog

Det er en helt vanlig torsdag formiddag på grensa mellom Norge og Finland.

Flere vogntog, alle fra Øst-Europa står parkert utenfor tollstasjonen. Sjåførene venter på å få klarert papirene sine før grensepasseringa.

Akkurat nå er det relativt rolig. Førstetollinspektør Kjell Lambela har invitert på en kopp kaffe på pauserommet til tollerne.

Sammen med oss sitter også en finsk tollbetjent. Han tilhører en finsk mobil tollpatrulje. De har hele finsk Lappland som patruljeområde. Akkurat nå er de på tollstasjonen mellom Finland og Troms.

Plutselig skvetter den finske tollbetjenten til. Han løper ut av pauserommet. Utenfor dundrer et østeuropeisk vogntog forbi i stor fart på vei inn til Norge, langt over de 30 kilometer i timen som er tillatt forbi tollstasjonen.

Den finske tollbetjenten kaster seg inn i den uniformerte patruljebilen og tar opp forfølgelsen. Da har traileren for lengst forsvunnet i det fjerne. Etter ei stund må tolleren gi opp jakten. Avtalen mellom Finland og Norge setter en grense for hvor langt inn i nabolandet myndigheten rekker.

LES OGSÅ:

Nektet å kjøre videre

Det skjer hver eneste vinter. Vogntog blir stående fast og blokkerer veiene i Norge. Både på veiene i Nord-Norge og på Vestlandet møter vogntogsjåførene daglig store utfordringer.

Allerede har vogntog flere ganger sperret E6 i Nord-Norge i høst. Da tvinges alle til omkjøringer. Noen ganger på hundrevis av kilometer.

– Vi hadde nettopp et tilfelle noen kilometer her borte, forteller Kjell Lambela og peker østover mellomriksveien E8.

– Denne gangen dreide det seg om tre russiske vogntog på vei inn til Norge. De var dårlig skodd. I en nedoverbakke like før tettestedet Kilpisjärvi fikk de problemer. Alle tre sjåførene stoppet vogntogene sine.

De nektet å kjøre videre. Mellomriksveien ble blokkert. Snart hopet det seg opp med andre trailere som ikke kunne passere.

Kjell Lambela-kjettinger

Det er ikke alle trailersjåfører som kan legge på kjettinger

Foto: Jan Riise Pedersen / NRK

De russiske sjåførene avslo tilbudet fra andre trailersjåfører om å flytte de russiske vogntogene slik at det ble mulig å passere. Det tok flere timer før veien ble farbar. Da var kjøreopplegget til mange andre vogntogsjåfører ødelagt. De må følge bestemmelsene om kjøre- og hviletid.

LES OGSÅ:

Dødsmaskiner på veiene

Det hører ikke med til tollernes primæroppgaver å kontrollere dekk og kjettinger på vogntogene som passerer grensa. Likevel blir det gjort. Spesielt i starten av vintersesongen.

Snø og is i september og oktober kommer ofte som en overraskelse på utenlandske sjåfører som er vant til helt andre kjøreforhold.

– Derfor ser vi altfor ofte tunge kjøretøyer som er skodd slik at de er livsfarlige på veien, sier Kjell Lambela.

Han tar oss med ut og viser oss vogntogene som står parkert på utsida og venter på klarering. De kommer fra Norge og skal inn i Finland. Noen har gode dekk. En har til og med relativt nye piggdekk.

Men i motsatt ende finner vi et vogntog med nedslitte sommerdekk. Ikke bare på trekkhjulene, men også på forhjulene. Det er de som skal sørge for at det er mulig å styre 50 tonn på såpeglatt vinterføre.

Se videoreportasje:

John-Rune Vaeng, Sigmund Seppola og Statens vegvesen kontrollerte vinterdekkene på vogntogene i nord.

Foto: Marita Andersen/Rune Nordgård Andreassen, NRK.

Kan bare oppfordre sjåførene

Om en måned blir det krav om at tunge kjøretøy må ha vinterdekk. Men ennå i dag er det ikke krav om vinter- eller piggdekk på vogntogene.

Eneste kravet er at mønsterdybden i dekkene skal være minst 5 millimeter. Dessuten skal alle biler over 3500 kilo ha med kjettinger. Et vogntog skal ha med minst sju kjettinger.

Hvis de ikke oppfyller det kravet får de ikke kjøre videre. Det kan ta dager for et utenlandsk vogntog å skaffe kjettinger. I mellomtida blir de stående på grensa.

– Men vi kan ikke forlange at de skal bruke dem. Vi kan bare oppfordre sjåførene til å legge på kjettingene før de kjører videre. Det er sjåførene som bestemmer, forteller førstetollinspektøren.

33 meter vogntog

Det er ikke småbiler som passerer grensa. Dette vogntoget frakter en hel bru fra Østlandet til Nord-Troms. 33 meter måler doningen, og da er det godt at den er riktig skodd for vinterføre.

Foto: Jan Riise Pedersen / NRK

– Vi opplever at sjåfører på tur inn i Norge legger på kjettinger etter at vi har oppfordret dem til det. Problemet er bare at noen av dem stopper etter noen mil. Da tar de dem av igjen og vi er like langt. Kjettinger koster penger. Spesielt østeuropeiske vogntogsjåfører kvier seg for å slite ut kjettingene sine.

Nye regler

Men snart kan det gå lengre tid mellom hver gang et vogntog ligger i grøfta eller at veien er sperret av et tungt kjøretøy som ikke klarer å ta seg fram på snø og is.

Nye regler krever at trekkvogna skal utstyres med vinterdekk, enten piggdekk eller piggfrie dekk.

Verken i Trygg Trafikk eller i Norges Lastebileierforbund er man helt fornøyd.

– Det er et framskritt at påbudet om vinterdekk nå er kommet, men det er ikke bra nok.

Det sier Audun Heggestad som har jobbet med trafikksikkerhet i Statens vegvesen og Trygg Trafikk i mange år.

– Vi skulle ønske at kravet også omfattet hengerne. Det er flott at trekkvogna klarer å bremse på glatt føre, men det er livsfarlig med en henger som svinger ukontrollert ut ved ei oppbremsing, sier Heggestad til NRK.

– Hva med kontrollen?

– Vi forutsetter jo at myndighetene kontrollerer at de nye reglene faktisk blir fulgt og at ingen utenlandske vogntog slipper inn i Norge uten at de har riktig dekktype påmontert, sier Audun Heggestad i NAF.

– Takk for at du reddet livet mitt

På grensa mellom Finland og Norge forteller førstetollinspektør Kjell Lambela om da en dansk vogntogsjåfør så lyset.

– For ei tid siden stoppet et dansk vogntog her for klarering. En kollega av meg var på vakt og tok en sjekk på dekkene, forteller Lambela.

– Han så snart at det ikke var forsvarlig å fortsette den bratte og svingete veien nedover Skibotndalen uten å ha på kjettinger. Han ba derfor sjåføren om å ta jobben med å legge på kjettingene som han hadde med seg. Dansken ble sur, men la motvillig på kjettinger før han fortsatte inn i Norge.

Dagen etter kom han tilbake over grensa med fullastet trailer. Sjåføren hadde tydeligvis gjort seg en ny erfaring. Replikken hans da han kom inn på tollstasjonen var slik:

– Takk for at dere reddet livet mitt.