– Det er liten grunn til å frykte muslimske fremmedkrigere i Norge

Etter saken om en mor og fem barn fra Botnhamn på Senja ble bortført til Syria, har temaet om radikalisering blitt aktualisert.

Moren og hennes barn reiste på ferie til Tyrkia sammen med sin mann og familiefar. De ble så bortført til Syria og holdt der mens mannen deltok i opptrening hos Den islamske stat (IS).

Saken har fått mye oppmerksomhet den siste uken og får flere til å reagere.

• Les også: Bistandsadvokaten: – Mor og barn har vært i livsfare

– Uvanlig å reise fra distriktene

Thomas Hegghammer er forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt og jobber med terrorisme og militante grupperinger.

Han ble overrasket over denne saken.

– Det er jo en ganske uvanlig sak. De fleste norske fremmedkrigerne reiser fra det sentrale østlandsområdet, og det vanligste er at de har en tilknytning til et etablert miljø i området der de bor. Da vil de måtte radikaliseres i lag og de reiser i lag i små grupper nedover, sier Hegghammer.

– Det har jo vært tilfeller av folk som har reist ifra distriktet tidligere, men det er et

mindretall, forteller han.

• Les også: – Ekstremisme finnes også på bygda
• Les også: Botnhamn slår ring om familien til Syria-farer

Han har gjennom tid sett at det er gjennom nettverk på Østlandet at det skjer radikalisering.

– Folk radikaliseres gjennom sosial omgang som regel, så om du begynner et sted så spres det gjerne rundt der det begynte. Og det begynte på det sentrale østlandsområdet. Det er der det er flest folk i utgangspunktet og det er naturlig at de fleste da kommer der ifra, forteller forsker Thomas Hegghammer.

Både religion og politikk er årsaken

Det var mange i den lille bygda i Troms som ble overraska da de hørte om 35-åringen som tok med familien til det krigsherjede Syria for å slutte seg til terrorgruppen Den islamske stat.

Vanligvis er det en yngre gruppe som slutter seg til denne gruppen.

– Det er stort sett unge menn mellom 18 og 25 år. Hovedsakelig andregenerasjonsinnvandrere, hvis familier kommer fra muslimske land. Men det er også en god del etniske nordmenn som har konvertert til islam, hvor fem til ti har reist, sier Thomas Hegghammer.

Forskeren mener både religion og politikk er årsaken til at disse mennene reiser til Syria.

– Det er nok begge deler. De fleste er motivert av en slags altruisme, at man ønsker å hjelpe syriske sunnimuslimer som er i krig med Assad-regimet og som har blitt gjenstand for et ganske kraftig overgrep gjennom de siste tre årene. Folk utenfor Syria ser det som skjer i landet og får lyst til å gjøre noe for å hjelpe de. Det er det som er utgangspunktet for mange av de.

• Les også: – Obama åpner for å bombe IS i Syria
• Les også: BBC: Iran vil samarbeide militært med USA mot IS

– Men så kommer det et religiøst element i tillegg i og med at i noen islamistiske miljø så mener man at det er en religiøs plikt å hjelpe de andre, de mener det er religiøst nødvendig, at de synder om man ikke gjør det. Så både den politiske og den religiøse motivasjonen passer sammen, forteller Thomas Hegghammer fra Forsvarets forskningsinstitutt.

– Liten grunn til bekymring

Etter saken om mannen som tok med sin egen familie til Syria ble kjent, har det kommet spørsmål om dette er noe å frykte innad i landet.

Forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt mener derimot at det er mindretall som ønsker å utøve terror mot Norge.

- Det er litt grunn til å være bekymret, men ikke så mye. Det er jo en forskjell på fremmedkrigervirksomhet og terrorvirksomhet. Hvis disse virkelig hadde ønsket å utføre terror i Norge eller i Europa, så hadde de jo ikke reist ut i utgangspunktet.

Han sier det kun er et mindretall som kommer tilbake til Norge for å utøve terror.

– Men samtidig er det slik at en del av dem som reiser ut radikaliseres underveis og etter de har reist og kanskje etter hvert ønsker å gjøre noe. Men det gjelder bare et lite mindretall, så det er slett ikke slik at alle som reiser kommer tilbake som terrorister, forteller Hegghammer.

Redde for å bli stigmatisert

Ved Oscarsgate mottak i Vadsø bor det nå 214 beboere fra flere en 20 forskjellige nasjoner, blant disse en familie fra Syria.

Nestleder ved mottaket i Vadsø, Hilde Meyer sier beboerne blir redde når slike saker får stor oppmerksomhet i media.

– Beboerne våre er opptatt av å være en del av lokalsamfunnet og at folk i byen skal ha et positivt syn på dem, så deres reaksjon er at de er redde for å bli stigmatisert, at norske folk skal bli mistenkelige overfor dem, forteller Hilde Meyer.

• Les også: Kan bli forbudt å krige i Syria
• Les også: Skolen skal bekjempe radikalisering

Mottaket i Vadsø har som prosedyre å samle beboerne for å snakke om disse sakene for å diskutere hvordan man skal håndtere det.

Både forsker Thomas Hegghammer fra Forsvarets forskningsinstitutt og nestlederen ved mottaket i Vadsø vil avkrefte at radikalisering skjer på asylmottakene.

– Overhodet ikke. Jeg har aldri hørt om en fremmedkriger fra Norge med bakgrunn fra asylmottak. De aller fleste som reiser til Syria er andregenerasjonsinnvandrere, folk som er født og vokst opp her. Asylmottak er ikke steder for politisk eller religiøs radikalisering, sier Thomas Hegghammer til NRK.

– Vi har samme erfaring på mottaket, vi har ikke opplevd noe radikalisering på Oscarsgate mottak på de årene som vi har drevet det, avslutter Hilde Meyer.