– Vi har mye mannskap ute i terrenget, helikoptre som leter fra luften og flere lag som står her nå og venter på å få tildelt et søkefelt, forteller innsatslederen for leteaksjonen, Håvard Martinsen i politiet.
Leteaksjonen styres fra kommunehuset på Breivikbotn, på Sørøya hvor den savnede var sett sist, og har pågått i nærmere to døgn. Flere mannskaper er på vei til øya for å bistå i søket.
Det søkes etter en kvinne i 50-årene som har vært forsvunnet siden lørdags kveld, da hun bestemte seg for å snu og gå ifra to venninner på en tur mellom Sørvær og Nordsandfjord.
Forrige gang man hørte fra henne var i løpet av søndagen, da hun skal ha vært i kontakt med familien via telefon. Hun var da selv usikker på hvor hun befant seg.
Storaksjon på Sørøya
Frivillige, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder, Statens naturoppsyn, brannvesenet, Reinpolitiet, Heimevernet, Norges lotteforbund og Sivilforsvaret deltar i leteaksjonen. Foreløpig har man ikke funnet noen spor.
Det har vært dårlig vær med regn og tåke i området de siste dagene, noe som har gjort arbeidet vanskelig for letemannskapene. Mandag lettet tåka, og totalt tre helikopter er nå i lufta for å lete etter kvinnen.
– Dette er et veldig stort område å lete i og det er vanskelig å si noe om hvor den savnede personen har gått. Enkelte deler av søksområdet er også kupert og krevende terreng, sier innsatslederen.
Martinsen sier søket fortsetter for fullt mandag kveld og trekker frem alle som bidrar.
– Vi har fått mange ressurser og flere letemannskaper er på vei. Lokalsamfunnet har åpnet dørene sine. Vi bor hos privatfolk og blir veldig godt ivaretatt, sier han.
Etterlyser vitner
Den savnede kvinnen er i slutten av femtiåra, tur- og fjellvant og godt kledd. Hun er 1,50 meter høy og opprinnelig fra Korea, har svart hår og var kledd i svart bukse, blå jakke og hadde blå ryggsekk.
Dette er en beskrivelse politiet har delt i håp om å finne vitner. De ønsker å komme i kontakt med alle som kjørte på strekningen mellom Sørvær og Breivikbotn på lørdag.
– Vi ønsker å komme i kontakt med bilførere fordi vi ønsker å samle observasjoner, om noen har sett bilder, slik at vi kan danne et bilde av hvem som har vært i området, sier Martinsen.