– Det betyr i praksis at vi skal vurdere enkeltes bæretillatelse i forhold til forvaltningsloven og bestemmelsene i våpenloven, forteller lensmann i Karasjok Kjell Magne Grønli.
Flere reineiere vil nå få sin bæretillatelse vurdert, sier lensmannen til avisen Sagat.no.
– Det er nødvendig i forhold til at vi har fått inn en del anmeldelser de siste årene som går på vold og trusler innenfor reindrifta.
Han forteller om flere meldinger på personer som har våpen på skuterne sine, og som kanskje ikke direkte viser at de er villig til å bruke det.
– De bare klapper på våpenet og smiler lurt. Det i seg selv kan oppfattes som en trussel, sier lensmannen.
- Les også: Skal norsk lov gjelde på vidda?
- Les også: Reindriftskonflikter på psyken løs
– Vi må ikke generalisere
Nils Mathis Sara er leder for Kautokeino Flyttsamelag. Han liker ikke ideen til lensmannen.
– Jeg mener vi ikke skal generalisere denne episoden og bruke den som mal på at det er slik vi driver i reindrifta det er jeg ikke enig i.
– Er du redd for din egen bæretilllatelse?
– Det vet jeg ikke. Jeg har aldri brukt det. Mitt våpen er å prate med folk, sier Sara.
- Les også: – Lovløst på vidda
- Les også: Frykter flere konflikter
Ulmet i næringa
Og helt siden innføringa av felles beiteareler i 1978 har det ulmet i reindrifta - siden da har det ikke har vært avklart om hvem som har hvilke rettigheter innen beiteområdene. Nå etterlyser sjefen i reinpolitiet, Per Valved, en avklaring.
– Mange av disse konfliktene er noe som gjentar seg år etter år. Og det er mye knyttet til manglende bestemmelser rundt bruken av areal inne på vidda. Det er nærmest ingen avklaring på hvordan de forskjellige sidaene skal kunne bruke arealene rundt omkring. Det er ingen nedtegning som sier at den ene har en rettighet foran den andre, sier Valved.
På nyttår kuliminerte dette da reineier Johan Mathis Kemi ble, ifølge ham selv, banket opp av andre i næringa - så hardt at han havnet på sykehus.
- Les også: Reineier banket opp - politiet beklager