På Sommarøy utenfor Tromsø har det, som mange andre steder, blitt færre båter, fiskebruk og fiskere.
Fisker og æresmedlem i Norges Fiskarlag, Kåre Ludvigsen, mener forandringene i hjembygda skyldes et villeda Norges Fiskarlag og fiskeripolitikk.
– Fiskarlaget har vært for snille og bydd seg for dem som har villet utnytte systemet med strukturering.
På fredag var Ludvigsen på talerstolen under årsmøtet i Fiskarlaget Nord og argumenterte for et brudd med organisasjonen han har vært med på å bygge opp.
– Jeg mener det er en dyd av nødvendighet å sette seg i respekt når nok er nok, sier Johansen, som mener de nå er på riktig spor.
– Man blir lei av å rope til stengte dører
Fiskerne i Troms og Finnmark mener trenden har vært der over lengre tid: De store båtene presser ut de små, og organisasjonen representerer ikke småflåten godt nok.
Det har også fisker Mari-Ann Johansen i Tromvika utenfor Tromsø merket.
– Vi ser den uretten som foregår langs Finnmarkskysten og her i Troms. Vi skal stå sammen med våre yrkesbrødre- og søstre på havet når urett rammer, sier hun og legger til:
– Da får det bare være at en bryter med organisasjonen og ikke står med en stemme.
Norges Fiskarlag organiserer både små og store fiskebåter. De største havgående fartøyene har sin egen gruppeorganisasjon i fiskarlaget kalt «Fiskebåt».
– Når de tar med Fiskebåt i forhandlinger på store møter blir det usmakelig, sier Johansen.
Hun mener utmelding var det eneste alternativet for fiskerne i nord.
– Man blir lei av å stå og rope til stengte dører. Nå er det stort sett makta som rår og det er de sterkestes rett – og det er de som ikke går med støvlene på seg til vanlig.
Mange interesser
Otto Gregussen, generalsekretær i Norges Fiskarlag, var onsdag med i Dagsnytt 18 for å diskutere saken.
Gregussen sier at han er overrasket over valget til fiskarlaget i nord.
– Vi så ikke dette komme, sier han.
Gregussen erkjenner at det er krevende for Norges Fiskarlag å ta hensyn til alle medlemmene deres.
– Vi har veldig stor bredde i alt vi holder på med. Vi organiserer både små og store aktører, mannskap og rederi i samme organisasjon. Dermed har vi stor spredning i synspunkter og interesse blant våre medlemmer. Å holde dette sammen er krevende, sier han.
Videre mener Gregussen at situasjonen som har oppstått i Troms og Finnmark er tyder på at Norges Fiskarlag må se på hvordan de er organisert.
– Det er en erkjennelse at vi er for komplekst organisert. Vi burde gjort organiseringen enklere og styrket de forskjellig leddene i organisasjonen. Det som skjer i nord viser at vi fortatt har en jobb å gjøre, før vi kan si at vi har opprettet den stabiliteten vi er helt avhengige av, sier Gregussen, som lover at fiskarlaget nå skal ta tak i dette.
Vil Nordland følge etter?
Nå er spørsmålet om fiskarlaget i Nordland vil fatte samme vedtak og bryte med Fiskarlaget. Torsdag skal de avholde sitt årsmøte og ifølge styreleder Jan Fredriksen er svaret på spørsmålet helt tydelig: nei.
– Det er ikke til å stikke under stol at det er element i Nordland som synes at det som skjer i nord er på sin plass. Det må vi diskutere og ta alvorlig for å kunne avverge det, sier Fredriksen.
Så langt har det ikke utmeldelse vært et tema i Nordland. Det tror heller ikke Fredriksen at det vil bli.
– Det som har skjedd er først og fremst utrolig beklagelig for Fiskarlaget Nord, for Norges Fiskarlag og for kystfiskerne. Det svekker oss som samla enhet.
Les også:
Går inn i forhandlingsposisjon
Onsdag sendte Fiskarlaget Nord utmeldingsvedtaket til Norges Fiskarlag. Det tar tre år før vedtaket trer i kraft og Fiskarlaget Nord offisielt er ute av organisasjonen.
Nå står Fiskarlaget Nord i en forhandlingsposisjon.
– Styret i nord har nå fått et tydelig mandat fra årsmøtet. Nå blir oppgaven å følge opp vedtaket, kartlegge muligheter og finne ut hvordan vi kan komme oss styrka ut, sier Jon Erik Henriksen, leder i Fiskarlaget Nord.