Hopp til innhold

Legestreiken trappes opp – distriktene rammes hardest

Det er små distriktskommuner som rammes hardest når legestreiken trappes opp på mandag. Flere kommuner vil miste halvparten av legene sine til streiken.

Paul Olav Røsbø

Når legestreiken trappes opp neste uke, er det distriktskommunene som rammes hardest.

Foto: André Bendixen / NRK

Legeforeningen varsler en opptrapping av streiken neste uke. Dette berører syv mindre kommuner, tre av dem i Finnmark.

Eva Husby

Eva Husby, ordfører i Hasvik, håper de slipper å bli berørt av streiken. De har sendt en søknad til legeforeningen om unntak fra streiken.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Eva Husby, ordfører i Hasvik, sier at de kommer til å stå igjen med kun én fastlege på jobb neste uke dersom streiken trappes opp.

– Det er dramatisk, sier hun.

– Vi er en øykommune uten fastlandsforbindelse. Det å bare ha én lege på plass for innbyggerne her er uansvarlig, sier Husby.

Ordfører i Karasjok

Ordfører i Karasjok, Svein Atle Somby, frykter legestreiken vil få store konsekvenser for innbyggerne i kommunen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK SÁPMI

I de samiske kommunene Karasjok og Kautokeino er de redde for å miste de samiske legene til streiken.

– Vi har fire faste leger og en turnuskandidat. Fra mandag kan halvparten av legestaben vår være i streik, sier ordfører i Karasjok Svein Atle Somby.

– Det er avgjørende for oss å ha helsepersonell som snakker samisk, spesielt i den situasjonen vi er i nå med koronapandemien, sier Somby.

Fra før av er 23 leger tatt ut i streik i Narvik, Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger.

– Ingen innflytelse på hvor mye de må jobbe

Leder for Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø, sier målet med streiken er å sette søkelyset på arbeidssituasjonen for legene i distriktskommuner.

– Situasjonen for leger i distriktskommunene er at de i tillegg til full arbeidstid, må dele vaktordningen på kveld, natt og helg. Om det er få leger, blir belastningen for hver enkelt lege stor, sier Røsbø.

Legene er også unntatt arbeidsmiljøloven. Det er arbeidsgiver som bestemmer hvor mye de skal jobbe.

Sist uke fortalte NRK om en fastlege i Finnmark som jobber opp mot 120 timer i uka. Det er ikke uvanlig i distriktskommuner i Norge.

– Legen har ingen innflytelse på hvor mye de ender opp med å jobbe, sier Røsbø.

Han legger også til at alle ønsker seg en god legevakttjeneste, men at man må kunne sette ned grensen for hvor mye en lege kan være på jobb.

– Vi ønsker å få påvirke vår egen arbeidssituasjon. Det skal være mulig å si nei til større arbeidsbelastning. Sånn er det ikke i dag. Det eneste legene kan gjøre er å si opp sin stilling, sier lederen.

Paul Olav Røsbø

Paul Olav Røsbø, leder i Finnmark legeforening, sier opptrappingen av legestreiken skal sette lys på den krevende arbeidssituasjonen i distriktene.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

Høyest arbeidspress i Finnmark

Streikeleder i legeforeningen, Marit Hermansen, sier det er krevende å ta ut ansatte i helsetjenesten i streik, men at de i lang tid har varslet om den krevende situasjonen legene er i.

Hermansen mener kommunene ikke tar sitt ansvar som arbeidsgivere på alvor, og at streik er siste mulighet for å bli hørt.

– Legene som nå tas ut i streik har ekstreme arbeidstidsordninger. Det er også slik at Finnmark har den største andelen av disse kommunene hvor denne arbeidsbelastningen er så høy. Derfor har vi tatt ut tre kommuner i Finnmark, sier hun.

Streikelederen anerkjenner at kommunene vil få et svekket legetilbud, men at det ikke er til å unngå når man tar ut legevaktleger i mindre kommuner.

Men det viser også hvor skjør legedekningen er, spesielt i distriktene, sier Hermansen.

Marit Hermansen

Streikeleder i legeforeningen, Marit Hermansen, sier de har tatt ut tre kommuner i Finnmark i streiken for å vise hvor høy arbeidsbelastningen er.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK