– Helse Nord legger opp til en rasering av lokalsykehusene og det distriktsmedisinske tilbudet.
Det sier leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Anette Fosse.
– Det er kun befolkningen rundt Tromsø og Bodø som kommer til å få bedre tjenester om dette går igjennom.
Sammen med legeforeningene i Nordland, Troms og Finnmark, og rundt 35 kommuneleger i landsdelen, sendte Nasjonalt senter for distriktsmedisin 20. februar et åpen brev til styret i Helse Nord. Helse Nord er et av fire norske regionale helseforetak.
Etter dette har ytterligere 167 leger meldt seg på i oppropet. Det totale tallet er nå oppe i 202.
I brevet bes styret i Helse Nord om å forkaste utredningen om en ny funksjons- og oppgavedeling for sykehusene.
De mener Helse Nords forslag bryter med de politiske målene om god helsetjeneste der folk bor.
Kan få store konsekvenser
Dersom forslaget blir vedtatt vil lokalsykehusene i Nord-Norge miste sine akuttilbud. Dette vil føre til at pasientene får lengre reisevei. I tillegg vil den lokale helsetjenesten få økt belastning.
Det mener leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Anette Fosse.
Hun frykter da at mange av akuttpasientene må fraktes til Bodø eller Tromsø.
– Og da må vi øke helikopter-, båt- og bilparken i betydelig grad, mener Fosse.
Lokalsykehusene får lite oppmerksomhet. Disse behandler, i lag med kommunene, rundt 92 prosent av alle innbyggere som trenger helsehjelp, står det i brevet.
Sentralisering
At kommunene og brukerne er holdt utenfor saksbehandlingen problematiseres også i brevet.
Fosse sier at de lokale helsetjenestene og kommunene må få være med hele veien i planleggingen.
– Vi meldte allerede før jul en bekymring til Helse Nord om måten de legger opp arbeidet på, sier Fosse.
Fosse mener at det i utredningen feilaktig kun er lagt vekt på spesialisthelsetjenesten.
– En så stor omorganisering vil nemlig ramme mange kommuner og lokalsykehus, sier hun.
Venter på svar fra styret i Helse Nord
I november i 2022 ble Marit Lind konstituert som administrerende direktør i Helse Nord.
I en e-post til NRK Finnmark bekrefter Lind at saken nå er sendt ut og skal behandles av styret.
Hva hun mener om saken finnes i publiserte kronikk.
– Vi vet ennå ikke hva som vil være konsekvensene av arbeidet vi skal i gang med. Forslag må utarbeides i løpet av våren. Arbeidet skal baseres på gode risiko- og sårbarhetsanalyser, og god medvirkning og involvering av de berørte partene, skriver Lind.
Lind understreker at hun ikke har flere kommentarer før styret har behandlet saken.
Politisk støtte
Kommunestyret i Alta kommune kom tirsdag 21. februar med en uttalelse til de foreslåtte endringene.
De er helt enige med de 90 legene om at forslaget bør skrotes.
Kommunestyret støtter også bekymringen over at de store sykehusene i Tromsø og Bodø prioriteres på bekostning av helsetjenester lokalt. Som ved Klinikk Alta.
Lokalpolitikerne aksepterer ikke at det totale omfanget av helsetjenester i kommunen reduseres og svekkes.
– Vi ber om å bli involvert som dialog- og høringspart. Og at hensynet til pasientenes behov om lokale helsetjenester ivaretas, heter det i uttalelsen.