Makken «herjer» igjen og spiser opp skogen

– Her ser du at det sitter tett i tett med bjørkemålere.

Seniorforsker Jane Jepsen fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA) viser frem bladene på en bjørkebusk, 500 meter fra bebyggelse ved Storelva på Kvaløya i Tromsø kommune.

Skapningen som Jepsen viser frem opptrer i milliarder, spinner silketråder, har mange klengenavn og dør først når temperaturen nærmer seg minus 35.

– En larve i hver knopp

– Det sitter omtrent en larve i hver knopp, og om en to ukers tid vil det være vesentlig mer svart her enn det er nå, sier Jebsen.

I fjor var skogen i Troms rammet av det verste lauvmakkangrepet på 10 år.

På midten av 2000-tallet var lauvmakken sterkt til stede i Finnmarksnaturen.

• Les også: "Den største økosystemendringen i moderne tid"
• Les også: Lauvmakkene herjer vilt
• Les også: Verste angrep på 10 år

Til uka starter forskerne sine tellinger i begge fylkene, da får vi vite mer om årets angrep. Trolig blir det dårlig nytt for bjørkeskogen, for konsekvensene av gjentatte lauvmakk-år er store.

– Blir vanskeligere

– Et, to og tre års utbrudd det klarer både rogn og bjørk, men det er klart at jo lengre utbruddene blir, jo vanskeligere blir det, sier NINA-forsker Jane Jepsen.

Resultatet av invasjonen på 2000-tallet i Finnmark var at mye bjørkeskog døde, etter at makken hadde forsynt seg av bladene på trærne.

– I Finnmark ser vi at det er et kraftig skifte i vegetasjonen. Blåbær, krekling og tyttebær har blitt til gress enkelte steder, og det har skjedd et skifte fra en rik variert skogbunn, til en nesten parklignende skogbunn.

– Veldig uheldig

Det gjør fylkesskogsjef i Finnmark, Helge Molvik bekymret.

– De trærne som ble skadd sist er fortsatt preget av det, så hvis det kommer et nytt stort angrep i de samme områdene, vil det være veldig uheldig for bjørkeskogens overlevelse, sier Molvik.

Lauvmakkens stadige gjenkomst har sammenheng med klima. Fortsetter klimaendringene vil vi se en enda større invasjon, tror forskerne. Endringene gir gode levekår.

Ny art på vei

– Lauvmakken er et naturlig del av systemet, så vi må nok leve med den. Men det er grunn til bekymring, fordi systemet er i endring. Blir vinteren mildere, og temperaturene høyere, så kan det bli verre til Jane Jepsen.

Utbruddene av lauvmakken er kjent langt tilbake i tid, helt tilbake til 1850-tallet. De kommer periodisk omtrent hvert tiende år, noen ganger er det voldsomt, andre ganger små utbrudd.

• Les også: Forskere har løst «mysteriet» med lauvmarken

Utbrudd som varer lengre

– Det er en invaderingshistorikk kan man si. Først var det en art, så kom en til, og nå er vi i ferd med å se en invasjonen av en tredje art. Et mildere klima tillater at arter sprer seg lenger nord, sier Jepsen.

• Les også: Ny lauvmakkart på fremmarsj

– Er det grunn for å bli enda mer bekymret for bjørka?

– Ja, for bjørka er tre arter dårlig nytt, fordi artene kommer til litt forskjellig tidspunkt. Det betyr at vi kan få situasjoner som den i Finnmark på 2000-tallet, hvor først en art hadde et voldsomt utbrudd, før det kom et utbrudd med en annen art etter et år eller to. I realiteten betyr det at vi kan få utbrudd som varer mye lenger enn det gjorde før.

• Les også: Gransker larver fra satellitt