Skal følge livet på øde øy gjennom vinteren

Et TV-team fra NRK skal følge livet på Bjørnøya tett det neste halve året.

Bjørnøya

Det bor ni mennesker på den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Beate Hårstad Jensen

Redaksjonssjef Beate Hårstad Jensen.

Foto: Bernt Olsen / NRK

– Vi har lyst til å skildre et helt unikt sted i Norge som alle, kanskje uten å vite det, har et avhengighetsforhold til. Man tenker sjelden over at det bor ni mennesker på Bjørnøya hele året for å gjøre værobservasjoner, som vi alle er avhengige av, sier redaksjonssjef for riksproduksjonen i NRK Troms og Finnmark, Beate Hårstad Jensen.

Bjørnøya ligger midt mellom Tromsø og Spitsbergen. Øya er ofte innhyllet i tåke, og det er nettopp vær- og vindforhold som gjør den så utilgjengelig. Hit går det ingen offentlig transport, og det er ingen fast bosetting.


Bare noen få utvalgte får bo her i seks måneder om gangen og jobbe for Meteorologisk institutt. Hvert halvår kommer det en ny besetning. Ni mennesker som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre, men som skal bo og arbeide tett sammen på den meteorologiske stasjonen.

Fra mørketid til midnattssol

NRK skal følge de ni fra de ankommer øya i begynnelsen av desember, midt i mørketida, til de forlater den i juni, når midnattssola er kommet. TV-serien på seks episoder skal prøve å gi svar på hvorfor noen velger en slik jobb, hva den betyr for dem og hvordan livet på Bjørnøya er.

– Vi er inne i en tid der mange drømmer om å reise til utposter. Vi er nysgjerrig på hva som gjør at noen vil leve på et sted som Bjørnøya, sier Hårstad Jensen.

Kart Bjørnøya

Bjørnøya ligger veldig isolert, mellom Fastlands-Norge og Svalbard.

Foto: NRK

Viktige målinger

NRK har fått en unik avtale med Meteorologisk institutt som gjør det mulig å komme nært inn på besetningen. Regionleder i værvarslinga for Nord-Norge, Helge Tangen, synes det er veldig positivt at det lages en TV-serie fra stasjonen.

Helge Tangen

Helge Tangen er regionleder hos Meteorologisk institutt.

Foto: Karoline Guttormsen

– For Meteorologisk institutt, som blant annet jobber med å bemanne ishavsstasjonene, er det bra at folk får opplysning om det vi driver med og hvorfor det er viktig å ha folk på Bjørnøya, sier regionlederen.

I over 90 år har det vært gjort værobservasjoner der. Observasjonene er viktige for å kunne forutsi været, ifølge Tangen.

– Disse dataene er så viktige at vi tar de kostnadene ved å ha folk der, sier han.

Redningstjeneste

I tillegg til å observere ulike værfenomener, sendes det opp værballonger flere ganger i døgnet. Målingene brukes til å utarbeide værvarslinger og spesialvarsler for skipstrafikken. Også for klimaforskningen er målingene verdifulle.

– På Bjørnøya har vi målinger av temperatur, nedbør og vind som går 90 år tilbake i tid. Dette er et sted hvor det ikke anlegges noe, og målingene gjøres på samme måte nå som for 90 år siden. Det gir en klimarekke som er veldig verdifull, og som brukes i klimaforskningen, sier Tangen.

Bjørnøya har også en strategisk plassering for redningstjenesten i havet, fordi det kan lande helikopter der.

– Vi kan ta imot skadde hvis det skjer ulykker på havet, og gi dem mat, varme og hvile mens de venter på å bli fløyet til land, sier Tangen.

Fuglekolonien sør på Bjørnøya

Bjørnøya har storslagen natur og store fuglekolonier.

Foto: Eivind Molde / NRK

Stjerner og nordlys

Vær går aldri av moten, og Bjørnøya er et godt utgangspunkt for å vise mye av nettopp vær, mener Hårstad Jensen.

– Bjørnøya er et arktisk område som man hittil har sett veldig lite fra. Øya har fantastisk natur, og vi skal vise bilder fra den svarteste, mest fascinerende mørketida til de første vårtegnene og midnattssola kommer. Vi gleder oss til å få vise nordlys, stjerner, snøstorm og minusgrader og gi seerne ordentlig vær fra et sted der været er hverdagen, sier hun.

TV-serien skal etter planen sendes på NRK1 høsten 2014.

17. mai toget på Bjørnøya

Bare ni personer overvintrer på Bjørnøya. Kanskje vil et lignende 17. mai-tog også bli å se i TV-serien?

Foto: Stig M. Brøste