Lærling mistet nesten livet på jobb – ble en del av en statistikk som ikke eksisterer

Tidligere denne uken fortalte NRK om lærlingen Karianne Holm Bånes som nesten mistet livet i en arbeidsulykke.

Som 18-åring var ble hun klemt mellom en fraktvogn på flere tonn og en trakt som gjorde at hun fikk åtte brudd i bekkenet.

Hun ble dermed en del av en statistikk som egentlig ikke eksisterer.

For mens det finnes tall på alder og arbeidsulykker, finnes det ingen egen oversikt over lærlinger som skader seg på jobb.

Ikke en del av rapporteringen

Arbeidsgivere har plikt til snarest mulig å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet om alvorlig personskade eller dødsfall som skjer i forbindelse med arbeid.

Arbeidstilsynet har dermed noe datamateriale om arbeidsulykker, men fører ingen nasjonal oversikt.

Det ansvaret har Statistisk sentralbyrå, men også de mangler oversikt over lærlinger som skader seg på jobb

– Den kunnskapen vi innhenter bruker vi for å formidle kunnskap som kan bidra til bedre ulykkesforebygging og i vår egen tilsyns- og veiledningsaktivitet, sier Stig Magnar Løvås ved Arbeidstilsynet.

Han er direktør i tilsynsavdelingen, og forteller at selv om det er meldeplikt ved alvorlige ulykker, er ikke hvilken form man er ansatt en obligatorisk del av slike meldinger.

– En arbeidsulykke er også belastende for arbeidsgiver som skal melde ulykken, så vi begrenser kravet til innhold i slike meldinger til det vi har mest behov for å vite, sier han.

Nesten 1000 personer under 25 skadet på jobb

Som lærling er man under opplæring samtidig som man er arbeidstaker. Det gjør at de faller inn under både opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.

– Det viktigste er at arbeidsgiverne er bevisst på ansvaret. Det gjelder alle aldersgrupper at de kommer like hel hjem som da de dro på jobb, sier seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Marit Torsvik.

Ettersom det ikke finnes noen oversikt over antall lærlinger som skader seg på jobb, er det vanskelig å si noe om omfanget.

Men ifølge Statistisk sentralbyrå førte jobbskader til at nesten 1000 personer under 25 år hadde langvarig fravær i 2019.

Dette mener avdelingsleder Løvås er altfor høyt.

– Det er klart at skader som medfører varige mén, så er det verre jo yngre den skadde er. En må jo leve resten av livet med disse plagene, sier han.

– Jeg hadde jo en plan om hva jeg skulle bli

Disse plagene er noe den tidligere lærlingen Karianne Holm Bånes kjenner på.

Hun vet fortsatt ikke når hun kan jobbe igjen.

– Jeg hadde jo en plan om hva jeg ville bli og hva jeg skulle gjøre. Men så ble alt omjustert. Det er veldig tungt og stressende, sier Holm Bånes.

Hennes tidligere arbeidsgiver, betongprodusenten Jaro, er en del av industrinæringen som står for 12 prosent av langvarig sykefravær for dem under 25 år.

Men det er bygg- og anleggsbransjen som er mest utsatt. De står for rundt 23 prosent.

Underrapportering kan få store konsekvenser

Noe av grunnen til at andelen av skader hos de yngste er høy, mener Løvås er noe en ikke kan få kjøpt: erfaring.

– De som har jobbet lenge har en helt annen erfaringsbakgrunn og vurderingsevne. Det er ikke alltid en tenker over at de unge ikke har det, sier han.

Men ikke alle ulykker som skjer på en arbeidsplass blir rapportert inn.

Det er fordi mange ikke ser noen nytte for seg selv i å gjøre det, fordi skadetall kan bli brukt i konkurranse om nye oppdrag.

– For dem som ønsker å kamuflere en ulykke, er det nok mindre sannsynlig at den blir meldt jo lettere det er å unngå at den blir kjent for omverdenen, sier Stig Magnar Løvås.

Dette kan få konsekvenser i etterkant.

– Det kan gi noen utfordringer i etterkant om det kommer for dag at en ulykke ikke er meldt inn av arbeidsgiver dersom arbeidstaker ønsker yrkesskadeerstatning, sier han.