Lærling Karianne fikk ni brudd i arbeidsulykke – ingen har erkjent ansvaret

– Jeg hadde jo en plan om hva jeg ville bli og hva jeg skulle gjøre. Men så ble alt omjustert. Det er veldig tungt og stressende.

20 år gamle Karianne Holm Bånes sitter ved kjøkkenbordet på Amtmannsnes i Alta. Foran seg har hun en perm og laptop full av papirer og dokumenter fra leger, Nav, Arbeidstilsynet, advokater, politiet og forsikringsselskap.

Det oppsummerer hva hun har vært gjennom siden i fjor sommer, da hun havnet i en arbeidsulykke ved bedriften hun var lærling i.

Det siste halvannet året har blitt noe helt annet enn det hun hadde tenkt.

På dette tidspunktet skulle Karianne ha vært ferdig med fagbrevet i betongfag og vært i full jobb.

I stedet bruker hun mesteparten av dagene på å trene seg opp og vente.

Vente på når hun kan komme seg ut i skole eller jobb igjen.

Vente på å se om hun får erstatning for det hun har vært gjennom. For plagene hun er redd for at hun må leve med resten av livet.

10.000 ganger melkesyre

På laptopen viser Karianne fram en notis fra lokalavisa, datert 19. juni 2019.

Den forteller om en person som har blitt sendt til helsesjekk etter å ha klaget på smerter etter en klemskade ved Jaro i Alta – en av de største betongprodusentene i landet.

Hun må nesten le litt over at dette er det eneste som er skrevet om ulykken. Hun vet veldig godt at den var langt mer dramatisk enn som så.

Karianne var 18 år gammel og snart ferdig med det første av to år som lærling ved Jaro.

Da hun stod og vasket en betongtrakt, tre meter opp i høyden, kjente hun at det smalt i ryggen.

– Jeg skjønte med en gang hva som hadde skjedd, forteller Karianne.

En av fraktvognene som kjøres på takskinner gjennom lokalet, hadde truffet henne bakfra. Vogna var lastet med flere tonn betong.

Nødsystemet som skulle stanse vogna ved sammenstøt, var koblet ut, så den fortsatte å støte på. Karianne ble klemt mellom trakta og vogna, i en glipe på 10–20 centimeter.

– Det var på en måte ikke en smerte, men det føltes som jeg hadde melkesyre ganger 10.000. Jeg følte meg så sykt sliten i kroppen.

Etter litt om og men fikk kolleger stanset vogna, og Karianne ble umiddelbart sendt til sykehuset i Hammerfest.

Her fikk hun påvist åtte brudd i bekkenet, som også var blitt skjevt i sammenstøtet. Dessuten hadde hun fått brudd i håndleddet da en kollega forsøkte å dra henne løs.

Legene sa at de aldri hadde sett en skade som var så stygg, men samtidig så fin. Karianne hadde hatt griseflaks som hadde unngått indre skader og i det hele tatt var i live.

NRK advarer mot sterke bilder:

Anbefalte straffeforfølgelse

Arbeidstilsynet ser alvorlig på ulykken og har fulgt den opp med tilsyn. I tillegg anbefalte de politiet å straffeforfølge saken.

Det anbefaler de ved omtrent 10 prosent av alle arbeidsulykker, når de ser konkrete lovbrudd. At det kunne ha gått mye verre ved en ulykke, kan være et moment som gjør at de tilråder straffeforfølgelse.

– Det er ikke nødvendigvis konsekvensen av ulykken som er tema, men omfanget av bruddene, forklarer seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Marit Torsvik.

– For man kan ha et mye større skadepotensial i en hendelse enn det faktisk ble.

Politiet ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK, men de har nylig utstedt et forelegg til Jaro på 200.000 kroner.

Jaro ønsker heller ikke å kommentere saken, men daglig leder Ole Marius Thomassen skriver i en e-post at de tar forelegget til etterretning.

– Generelt kan vi si at Jaro ser svært alvorlig på saken og har fulgt opp denne både i henhold til interne sikkerhetsrutiner og myndighetene, skriver han.

Fare for alvorlig PTSD

Etter ulykken ble Karianne liggende i ti dager på sykehuset, før hun ble sendt hjem. De første månedene trengte hun hjelp til det meste.

– Jeg måtte jo begynne på nytt med å gå, for jeg klarte ikke å løfte føttene mine uten hjelp, forteller hun.

I dag har Karianne svært vondt for å sitte på grunn av skjevheten i bekkenet. I håndleddet som brakk kan hun fremdeles få intense smerter.

Hun sliter også med å rette ut ryggen ordentlig, i tillegg til at hun har tapt nervefunksjon i lår og mage.

Mentalt har hun også fått seg en knekk. I henvisningsbrevet til psykologen skrev legen hennes at hun stod i fare for å utvikle alvorlig PTSD.

Karianne unngår blant annet situasjoner hvor hun ser for seg at folk kan komme i klem, som for eksempel parkeringsplasser.

En rekke ganger har hun våknet med stressrelaterte kjevelåsninger – noen ganger så kraftige at fysioterapeuter har vært nødt til å bryte opp kjeven med makt.

Hun blir generelt mye mer sliten og må ta flere pauser i daglige gjøremål enn en vanlig 20-åring.

Så selv om hun har kommet seg på beina igjen, har hun likevel såpass mange plager at legene har gitt beskjed om at hun ikke kan jobbe med det første.

Ofte manglende risikovurdering

For Arbeidstilsynet er det viktig å forhindre at noe liknende skjer igjen – det er derfor de har fulgt opp med tilsyn. I dette tilfellet handler det om maskinsikkerhet, sier seksjonsleder Marit Torsvik.

– Det handler om at man vet hva man holder på med, og at man ikke går inn i en sone hvor det er energi på arbeidsutstyr. Utstyret skal være avslått, eller det skal være en verneinnretning som hindrer at man kommer i klem.

I tillegg understreker Torsvik opplæring som en viktig faktor for å unngå ulykker. Hun viser til at lærlinger er ekstra utsatt for arbeidsulykker – nettopp fordi de er under opplæring og ikke har tilstrekkelig med erfaring.

Føringer fra myndighetene sier at lærlinger skal vernes ekstra.

Det finnes ingen ren statistikk på ulykker blant lærlinger, men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2019 ble rapportert inn i underkant av 1000 arbeidsulykker som ga langvarig fravær for personer under 25 år.

Industri og bygg og anlegg er de bransjene hvor det skjer flest ulykker blant unge.

– Det er som regel en manglende risikovurdering i bedriften rundt det å ha unge arbeidstakere som ligger til grunn for slike ulykker, sier Torsvik.

Lang ventetid

Om Karianne kommer til å bli arbeidsfør igjen eller kan omskolere seg, er opp til spesialister å vurdere.

Det er også når spesialistene har vurdert henne, hun vil få endelig svar på om hun får noen form for erstatning fra Jaros forsikringsselskap, og eventuelt hvor mye.

Forsikringsselskapet ønsker ikke å uttale seg i media i pågående saker, men Karianne har fått forespeilet at denne vurderingen kommer til å skje først sommeren 2021. Dette er fordi det tar tid å se hvor varige skadene er.

Til nå har hun fått en mindre sum som et slags forskudd på erstatning, men forsikringsselskapet har understreket at de ikke har erkjent skyld. De gir ingen lovnad om mer.

Boten Jaro har fått fra politiet vil i utgangspunktet heller ikke ha noen innvirkning på eventuell erstatning for Karianne. Forsikringsselskapet gjør sine vurdringer ut fra de konkrete skadene og konsekvensene ulykken har hatt for henne.

En liten seier

På dette tidspunktet hadde Karianne forventet å ha fast inntekt, med råd til å betale ned huset hun og kjæresten hadde kjøpt sammen, og litt penger igjen å leve for også.

Den foreløpige forsikringssummen, sammen med arbeidsavklaringspengene fra Nav, klarer ikke å dekke over det tapet hun får på sikt.

For Karianne har de økonomiske bekymringene, usikkerheten og ventingen vært en minst like stor påkjenning som ulykken i seg selv.

– Hva skal man bli? Hva skal man leve av? Hva skal man gjøre med framtiden? Årene går jo, og man blir bare eldre, sier Karianne.

Situasjonen hennes ble ikke lettere da koronaen slo inn og gjorde det vanskeligere å få fysisk oppfølging.

Samtidig ser Karianne på det som en seier at hun nå for eksempel kan gå med korte og raske skritt over skogsstien ved hjemmet i Alta. Det hadde hun ikke klart for et år siden.

Nå tar hun turen hit flere ganger i uken, for å få luftet hodet, ventetiden til å gå, og ikke minst for å holde kroppen i gang.

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at alt var som normalt, sånn som det var før. Men jeg vet ikke ... det er bare noe jeg må lære meg å leve med, sier hun.

– Man må bare ikke sette seg for store forhåpninger og for store mål. Så jeg tar ett skritt av gangen.