Kvinner tar fortsatt mannens etternavn når de gifter seg

– Jeg er ganske overrasket over at ikke flere menn tar kvinnens etternavn. Her er vi litt gammeldagse, forteller kulturviter Line Førre Grønstad.

Hun har publisert en doktoravhandling som tar for seg hvordan vi forholder oss til etternavnene våre.

Grønstad sier at det ofte er en sterk kobling mellom navn og identitet. Særlig menn har gjerne et ideal om å hete det samme gjennom livet.

Store forskjeller

Det er kun 4 prosent av mennene som tar konas etternavn, mens om lag halvparten av kvinnene endrer til mannens.

Det er flere grunner til at få menn tar partneren sitt navn, mener kulturviteren. Den viktigste er rett og slett at vi ikke er vant til å tenke at menn kan endre etternavn.

Historisk sett har det også vært lovpålagt å ta mannens etternavn.

Var forbudt å ta konas navn

I 1929 bestemte myndighetene i Norge at alle skulle ha faste etternavn. Mange hadde ikke det på starten av 1900-tallet.

– Dette var spesielt viktig for ordensmakter, som politiet og fattigvesenet, sier kulturviteren.

Da loven kom, var det få som hadde etternavn. Det letteste ble å følge gamle normer fra 1800-tallet. Da var det vanlig å ta fars navn, og legge på «sen», «sønn» eller «datter» bak.

Et eksempel på dette er etternavnet «Johansen», som er et av Norges mest vanlige etternavn.

I tillegg var det mange som måtte finne på helt nye navn. Etterhvert ble det laget en egen bok med forslag som befolkningen kunne benytte seg av i 1929.

– Samtidig ble det forbudt for menn å ta kona sitt etternavn. Det hadde ikke vært så veldig uvanlig fram til da, sier Grønstad.

Ofte flyttet unge gutter og menn til gården kona kom fra, og samtidig tok de etternavnet til hennes familie.

Endringer i loven

I 35 år måtte den norske befolkningen følge forbudet.

På 1960-tallet kom det imidlertid en ny lov hvor forbudet ble fjernet. Det førte til en heftig debatt, forteller Line Førre Grønstad.

I den ferdigstilte loven kom det med en setning som lød omtrent slik: «Har du særs gode grunner, kan du få lov til å søke om å ta kvinnens etternavn.»

– Så det var kanskje ikke så godt kjent blant folket at muligheten faktisk hadde åpnet seg.

Heier på kreativitet

Selv om flere menn den dag i dag velger å ta konas etternavn, mener Grønstad vi har en lang vei å gå.

I nyere tid har det imidlertid blitt mer vanlig å sette en bindestrek mellom kvinnens og mannens etternavn. Det er den eneste formen som bevarer begges etternavn på en likeverdig måte.

Kulturviter Line Førre Grønstad skulle ønske flere brøt med både de gamle og nye normene i Norge.

– Du kan jo ta deg et helt nytt etternavn. Det er kun kreativiteten som stopper deg, sier Grønstad.

Hvor sjeldent eller vanlig er ditt navn? Se SSBs navnesøk