Rundt en fjerdedel av Norges befolkning sliter med å betale en uforutsett regning, ifølge tall fra SSB.
Det er også virkeligheten for en kvinne (30) fra Alta.
Hun har bodd i Norge siden august, og siden hun ikke får seg jobb, får hun heller ikke hjelp fra verken Norge eller landet hun er fra.
– Jeg har valgt å være anonym fordi jeg vil ikke at folk skal se på meg som fattig. Jeg har aldri vært i en slik situasjon før, så det er grenseoverskridende for meg at alle skal se at jeg er en av dem som får hjelp. Jeg skulle ønske at det var mer forståelse for situasjonen min.
Hun og samboeren lever nå på kun én lønning. For å få endene til å møtes får de derfor hjelp fra Alta Matstasjon. Matstasjonen gir ut mat som er donert fra blant annet matbutikker i byen, til folk som trenger det.
Hun syns det var flaut da hun i september i år begynte å gå dit.
Først sa hun til seg selv at hun gjorde det for å redde mat fra å bli kastet. Men etterhvert måtte hun erkjenne at hun var avhengig av tilbudet.
– Jeg hadde ikke mulighet til å handle alt selv. Og jeg ser at det er så mange som er i samme situasjon som meg.
Kvinnen håper at hennes situasjon kun er midlertidig, og sier at det nå føles greit å innrømme at hun trenger hjelp.
– Nedverdigende å si man ikke klarer seg selv
Samtidig skulle hun ønske at det var mer aksept i samfunnet for folk i hennes situasjon. Hun er redd for at folk ser ned på henne.
– Mange av dem som har penger tenker at de som trenger hjelp er en annen type mennesker. De er veldig fornøyde med å ikke være i samme situasjon som meg.
I Alta er det rundt 1000 personer som defineres som fattige, ifølge matstasjonen.
– Vi har registrert over 200 kunder som kommer regelmessig til oss, forklarer prosjektkoordinator ved Alta Matstasjon, Anna Maria Gabourel.
Gabourel tror enda flere ville brukt tilbudet om det ikke var så skambelagt å skulle måtte be om hjelp.
– Det snakkes for lite om at vi har fattigdom, sier Gabourel.
– Folk syns det er nedverdigende å si at man ikke greier seg selv. Derfor spør de ikke om hjelp, tror hun.
Gabourel sier at mange av dem som benytter seg av mathjelpen er redde for at andre skal få vite at de trenger hjelp.
Hun forklarer at de har laget et system for å holde identiteten til kundene på matstasjonen hemmelig. Gabourel håper dette kan bidra til at flere tør spørre om hjelp, uten frykt for at noen skal få vite om det.
Gabourel tror at man må slutte å snakke om «oss» og «dem» for å få bukt med fordommene.
– Det er ikke en homogen masse med «dem» som trenger hjelp. Alle kan trenge hjelp på et tidspunkt. Om det er for en kort eller lang perioder, det kan ramme alle.
– Nordmenn vil klare seg selv
Gabourel mener koronapandemien er et eksempel på hvordan uforutsette hendelser kan påvirke hvem som helst økonomisk.
Kvinnen tror også at korona er grunnen til at hun ikke har fått seg jobb i Norge enda.
Hun opplever at det er mer aksept for hennes situasjon på grunn av pandemien.
Professor og sosiolog Bjørn Hvinden ved OsloMet har forsket på sosiale problemer, fattigdom og funksjonsnedsettelser.
Han tror mange av fordommene bunner i at nordmenn verdsetter det å skulle «klare seg selv» veldig høyt.
– Vi skal ikke legge samfunnet til last. Vi skal ikke belaste de andre skattebetalerne unødvendig.
Hvinden sier at det er få nordmenn som sliter økonomisk i forhold til i resten av verden, og at mange tror at fattigdom er selvforskyldt.
– Jeg tror vi trenger å ha en mer åpen samtale i samfunnet om hvordan det kan ha seg at det er en del av oss som er avhengige av å få hjelp i enkelte faser av livet.
Han tror den eneste måten å skape aksept på, er ved å snakke mer om temaet. Han oppfordrer derfor folk til å ta til tørre å si ifra.
– At man ikke bare hører på når folk mistenkeliggjør og rakker ned på andre som de tror misbruker hjelpen.