Båttilbudet til bygda ble halvert – ble tvunget til å si opp jobben på fastlandet

Innsparing gjør at flere veiløse bygder i Finnmark har fått kraftig kutt i sitt båttilbud. Nann Kristin måtte enten si opp jobben sin eller flytte til fastlandet.

bilde fra tog 1. mai på Sørøya

1. mai gikk noen av dem som bor i Hellefjord i tog med budskapet «Gi oss mulighet til fortsatt å leve og bo på Sørøya».

Foto: Nann Kristin Kvivesen

– De prøver å avfolke Sørøya. Jeg kan ikke se det på en annen måte, sier Nann Kristin Kvivesen.

Hun bor i Hellefjord, ei bygd på Sørøya i Hammerfest kommune.

Nann Kristin Kvivesen i Hellefjord, Sørøya

Nann Kristin Kvivesen, som bor i Hellefjord, sier at båttilbudet har vært knapt. – Så vidt vi kunne bruke båten.

Foto: Nann Kristin Kvivesen

Denne uka fikk innbyggerne her halvert rutetilbudet. Det samme gjelder fire andre bygder på Sørøya, og flere andre bygder i Vest-Finnmark.

– Tidligere hadde vi ni anløp. Samtlige av anløpene var på signal, litt som en busslinje. Båten kjører forbi om det ikke er folk som skal av eller på. Nå kan ikke båtene lenger stoppe.

– Umulig å bo og jobbe fra Sørøya

Kvivesen jobbet deltid på et kontor i Hammerfest. Etter mandagens kutt kan hun reise til byen på torsdag og fredager. Returen tilbake til Sørøya er også på torsdager, kun fire timer etter at hun kom til byen, og søndager.

Nå har hun derfor blitt nødt til å si opp jobben.

– Det er blitt umulig å bo og jobbe fra Sørøya, slik det er nå. Valget var å flytte for å beholde jobben, eller slutte. Jeg er nå arbeidsledig.

I Hellefjord er det 16 fastboende. I tillegg er det mange som eier hytter og har fritidshus i bygda – som ligger på Norges fjerde største øy. To andre bygder har veiforbindelse til Hellefjord.

På den vestlige siden av Sørøya, som tilhører Hasvik kommune, bor det rundt 1100 mennesker. Den østlige delen, som tilhører Hammerfest kommune, har om lag 85 innbyggere.

Marianne Sivertsen Næss, ordfører i Hammerfest

– Vi har andre steder der det er parallelle løp med bilvei og båt som heller bør kuttes, heller enn å kutte der de er avhengig av båt, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap), ordfører i Hammerfest kommune.

Foto: Allan Klo / NRK

– Vi må huske på menneskene det gjelder

Marianne Sivertsen Næss (Ap), ordfører i Hammerfest kommune, sier at kuttene kan føre til fraflytting og nedbygging av distriktene.

Hun har fått tilbakemeldinger fra innbyggerne om at det nå blir vanskelig å jobbe i byen, samtidig som de bor i øy-distriktene.

– Flere av våre distrikter får nå et svært redusert tilbud. Samfunn som er helt avhengig av båt må vi skjerme og beskytte – ikke kutte, sier Sivertsen Næss.

Stein Thomassen

Stein Thomassen i Loppa har mange bygder i sin kommune som er hundre prosent avhengig av et båttilbud.

Foto: Ernst Berge

Anløpskuttet berører også kystkommunen Loppa, litt lenger sør i Vest-Finnmark.

Ordfører Stein Thomassen (Ap) sier at kuttet også er dårlig nytt for hans kommune, som har flere bygder uten veiforbindelse.

– Vi må hele tiden huske på at det er mennesker dette gjelder, sier han.

Thomassen stiller spørsmål ved besparelsen av anløpskuttene og mener at det ikke er gjort en god nok jobb for å kartlegge konsekvensene.

Kristina Hansen, Ap

– Vi har brukt mer penger enn vi har fått bevilget til kollektivtransport. Da må vi spare, sier Kristina Hansen (Ap), fylkesråd for samferdsel.

Foto: Lars Åke Andersen

Sparer årlig 22 millioner kroner

Det er fylkespolitikerne i Troms og Finnmark som har vedtatt å halvere båttilbudet. Årsaken er at fylkeskommunen må spare penger.

Kristina Hansen (Ap), fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune, forteller at de årlig vil spare 22 millioner kroner på vedtaket om kutt i kollektivtransporten til sjøs.

– Båtanløpene er redusert fra ti eller ni til fire anløp i uken på tettsteder med få innbyggere. De fleste stedene det gjelder har færre enn ti innbyggere. På steder hvor det har vært anløp av hurtigbåt og ferge blir det nå redusert til en av delene.

– Er det for seint å snu nå?

– Kuttet ble vedtatt i november, men rutetilbud- og struktur er alltid oppe til vurdering når vedtak blir gjort, sier Hansen.

Og sier videre:

– Vi må redusere anløp på steder hvor det ikke er skoleelever eller bor lite folk.

Nann Kristin Kvivesen i Hellefjord er imidlertid uenig med Hansen.

– Jeg ser på det som direkte usannheter. Vi har 16 fastboende – ikke ti, som Hansen sier var en grense for kutt.

Kvivesen legger også til at bygda har tre skoleelever som skal hjem i helger og ferier.