– Tidligere har det vært ganske vanskelig. Man må ha en viss forståelse for hvordan ting fungerer. Men nå kan du bare markere rundt det du vil fjerne, så kan du bare si, fjern personen i bildet, så gjør den det.
Det sier fotograf David Jensen om Photoshops siste verktøy, som bruker kunstig intelligens (KI) for å legge til eller fjerne elementer i et bilde.
Jensen tror at verktøyet kan hjelpe fotografer å endre på feil som er gjort, ved for eksempel å fjerne folk man ikke ønsker i bildet.
Han er klar på at han selv kommer til å bruke verktøyet, blant annet til å konvertere høydebilder til breddebilder.
– Nå har Photoshop kommet med et verktøy som egentlig kan gjøre jobben for deg på et minutt, i forhold til at du kanskje hadde brukt en time på å få bildet til å se skikkelig troverdig ut.
Redaktør i NRK Beta, Marius Arnesen, sier at det nye verktøyet skiller seg fra vanlig redigering ved at det nå er datamaskinen som skaper innholdet for oss.
Han har ventet på at kunstig intelligens blir bygget inn i tradisjonelle verktøy. Frem til nå har det vært mulig å bruke KI, kalt AI på engelsk, gjennom smalere tjenester som krever mye kunnskap av brukeren.
– Nå bygges det rett inn i de verktøyene alle kjenner. Det gjør det ekstremt mye mer tilgjengelig for ekstremt mange flere.
Kan få andre konsekvenser
Å manipulere bilder er ikke noe nytt.
Under et FN-møte i 1960 ble et bilde av Nikita Khrusjtsjov redigert slik at det så ut som om han slo i bordet med skoen. I 2016 ble en kjent fotograf anklaget for bildejuks. Den grå himmelen i boligannonser erstattes med en blå himmel. Men det gjøres tiltak for at du skal være klar over at et bilde er endret. I 2022 ble det påbudt å merke alle typer reklame med retusjerte personer.
Selv om Jensen til dels har vært uenig med retningslinjene som kom i fjor, så tror han at det å merke bilder som har blitt kraftig manipulert med KI kan bli et tema fremover.
Førsteamanuensis innenfor kunstig intelligens ved NTNU, Inga Strümke, og anser Photoshops nyeste verktøy som en glidende overgang fra eksisterende manipuleringsverktøy.
– Jeg ser ikke nødvendigvis et skarpt skille mellom de endringsverktøyene vi har hatt tilgjengelig til nå, og noe som er basert på maskinlæring, sier hun.
Men konsekvensene kan bli forskjellig.
– Det kan hende at det har en helt annen effekt hvis det blir mye lettere å bruke eller det ser veldig mye realistisk ut. Da kan det få konsekvenser som er fundamentalt forskjellig, sier Strümke.
– Må bli mer kritisk til bilder
Jensen tror det kan bli interessant å se hva som kommer i mediene fremover, spesielt i nyhetssammenheng.
– Jeg vil absolutt anbefale å følge litt ekstra med, spesielt om det dukker opp litt rare bilder. Kanskje man bør tenke seg om to ganger før man drar konklusjoner om nyhetsbilder som kanskje ikke kommer fra de mest troverdige kildene, sier Tromsø-fotografen.
Redaktøren i NRK Beta er også klar på at det blir viktig for folk å være kildekritisk fremover.
– Vi må bli mer kritisk til kilder, både vi som jobber med dette til vanlig, og barn og ungdommer, som er i ferd med å vokse opp i et samfunn hvor du egentlig snart ikke kan stole på at noe er virkelig.
Han beskriver det som et paradigmeskifte.
– Vi kan bruke det både veldig positivt og veldig negativt. Vi som opererer de verktøyene, må være med på å definere hvordan vi bruker dem, sier Arnesen.
Redaktørstyrte medier er underlagt Vær varsom-plakaten, hvor det står at bilder som brukes som dokumentasjon ikke må endres slik at de skapet et falsk inntrykk.
Arnesen mener at fotografer og mediefolk må holde tungen beint i munnen når det gjelder etikken og hvordan verktøyet brukes.
– Vi er gitt et veldig kraftig verktøy. Vi må forvalte verktøyet riktig, vi som jobber med det her, sier han.
Strümke tror at verktøy som dette kan føre til at man stoler mindre på bildene man ser.
– Det vi er aller mest redd for er jo at folk skal se på bilder og tro at det er ekte, når det ikke er det, sier hun.
Strümke er klar på at det er på tide å bli mer kildekritisk, da det lenge har vært realitet at mennesker ikke kan se forskjell på ekte og falske varer.
– Hvis vi blir skeptisk til troverdigheten i hva vi ser, så er det bare sunt.