Forslag til ny skolelov på Svalbard får kritikk: – Ingen skal utestenges fra utdanning

Hva vil det bety for familier som må bryte opp og flytte fra Svalbard for å få spesialundervisning til barnet sitt? – Denne type konsekvenser er verken kartlagt eller vurdert, mener Barneombudet.

Teodor (9) har budd i Longyearbyen heile livet saman med mamma Unn Marita Johansen, pappa Preben Andreassen og storebror Jonatan.

Unn Marita Johansen og Preben Andreassen frykter de må flytte fra Longyearbyen hvis forslaget til ny forskrift vedtas. Sønnen Teodor (9) har Downs syndrom og har behov for spesialundervisning på skolen.

Foto: Line Nagell Ylvisåker / NRK

Kunnskapsdepartementets forslag til endring i skolelovverket på Svalbard har skapt sterke reaksjoner. Bakgrunnen til forslaget er at reglene i dag er uklare, og at Lokalstyret i Longyearbyen derfor trenger mer tydelige retningslinjer.

Kort fortalt handler det om at mange rettigheter som folk i Fastlands-Norge tar for gitt, ikke finnes på Svalbard. Verken sosialtjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven eller pasient- og brukerrettighetsloven gjelder i øyriket.

Derfor har det lenge vært kjent og akseptert at man ikke skal bli gammel og dø på Svalbard. Men skal man heller ikke kunne være barn på øygruppa dersom man trenger ekstra hjelp?

Kunnskapsdepartementet mener at heller ikke spesialundervisning er en rettighet. For med én gang barnet er ute av døra i barnehagen eller på skolen, gjelder ikke andre fastlands-rettigheter som hjelp til fysioterapi, avlastning, individuelle planer eller universell utforming.

Rundt 30 høringssvar har kommet inn på forslaget til nye forskrifter for barnehager, grunnskoler og videregående opplæring i Longyearbyen.

Mange av dem er svært kritiske til forslaget om at barn med særskilte behov ikke skal ha rett til spesialundervisning, verken i barnehager eller i skoler.

– Veldig problematisk

Silje Steinardotter Hasle er seniorrådgiver og jurist i Barneombudet.

– Vi mener at Norge bør være et land som strekker seg langt for å oppfylle barns rettigheter og at ingen diskrimineres eller utestenges fra utdanning fordi de trenger ekstra hjelp, sier hun og fortsetter:

– Når myndighetene først har bestemt at Longyearbyen skal være et familiesamfunn med barnehage og skole, er det veldig problematisk å bare oppfylle denne rettigheten for noen barn.

Barneombudet peker på at forslaget er for dårlig vurdert med hensyn til barnets beste. For det å måtte flytte fra Longyearbyen kan få store konsekvenser, både for søsken, foreldre og barnet selv, mener de.

Silje Steinardotter Hasle, seniorrådgiver og jurist i Barneombudet.

Silje Steinardotter Hasle, seniorrådgiver og jurist i Barneombudet.

Foto: Pressefoto

– Det vil skape stor utrygghet og usikkerhet for familier som bor der. En familie kan risikere å måtte flytte dersom barnet plutselig får behov for ekstra hjelp i skolen. Det å flytte er i seg selv en belastning. Foreldre kan bli stående uten jobb, og for barnet selv kan det være en byrde å føle et ansvar for dette, sier hun.

Hun mener noe av problemet med høringsforslaget er at konsekvensene er for dårlig vurdert.

– Vurderingen legger en ensidig vekt på hensynet til Longyearbyens kapasitet og kompetanseutfordringer, mens hensynet til barnets beste verken er synliggjort eller diskutert ordentlig, sier Hasle.

På grunn av dette er det vanskelig å vurdere om forslaget er i tråd med barnekonvensjonen.

– Hvis det er i noen særlige tilfeller hvor det ikke er mulig for Longyearbyen å innfri, kan man heller ha en sikkerhetsventil i loven, sier Hasle.

Glad for engasjement

En av de som kan bli direkte berørt av dette lovforslaget er familien til Teodor (9). Han har Downs syndrom, og dermed behov for tilpasset undervisning.

Mammaen hans, Unn Marita Johansen, er glad for å se at forslaget har skapt sterke reaksjoner. Nå håper hun at myndighetene lytter til kritikken.

– Å se at så mange reagerer gir oss selvfølgelig nytt håp. Forhåpentligvis tar de en ny vurdering på hvordan det nye forslaget skal være, sier hun.

Vil ha nye forskrifter på plass i år

Anja Johansen (V) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

– Nå skal vi se grundig på alle innspillene vi har fått, og vurdere hvordan de skal påvirke de nye forskriftene. Dette arbeidet er vi ikke ferdige med enda, og vi kan ikke si noe om høringsforslagene før vi har tatt stilling til hvordan vi skal gå videre med saken, sier hun.

Anja Johansen, statssekretær (V)

Statssekretær Anja Johansen.

Foto: Marte Garmann

Longyearbyen lokalstyre, Sysselmesteren på Svalbard og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har fått utsatt høringsfristen til 15. september.

– Vi tar sikte på at nye forskrifter kan fastsettes før nyttår, sier Johansen.

Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Skolelederforbundet har ingen merknader til forslaget.