Slik skal miljøsynderne i Arktis bli grønne

1500 småsamfunn i Arktis får strøm og varme fra fossilt brensel. Nå skal det statlige gruveselskapet Store Norske i Longyearbyen utvikle skreddersydde pakkeløsninger basert på fornybar energi for disse samfunnene.

Gruve 7 på Svalbard

140 personer jobber i gruveselskapet Store Norske på Svalbard. Gruve 7 i Adventdalen er den eneste norske kullgruva som fortsatt er i drift.

Foto: LINE YLVISÅKER

Dypt inne i fjellet ved Longyearbyen på Svalbard sitter en gruvearbeider på kne. Han styrer en svær maskin ved hjelp av en joystick. Med en jevn bevegelse krafser maskinen til seg tonn på tonn med kull. Minutter senere er kullet på vei ut i dagen, ved hjelp av noen kilometerlange transportbånd.

I mer enn 100 år har Store Norskes gruveaktivitet vært selve bærebjelken i Longyearbyen. Hvert år hentes rundt 90 000 tonn kull ut av Gruve 7 i Adventdalen.

Men nå går denne delen av norsk industrihistorie ubønnhørlig mot slutten.

Jan Morten Ertsaas

Store Norske-direktør Jan Morten Ertsaas.

I 2017 besluttet Stortinget å stenge gruvene i Svea og Lunckefjell på grunn av lave kullpriser. Samtidig er arbeidet med å erstatte kullkraftverket i Longyearbyen med mer miljøvennlige energiløsninger for lengst i gang.

Nå forbereder også Store Norske seg på nye tider.

– Vi ønsker å bygge arbeidsplasser og aktivitet her oppe. Og vi ønsker å gjøre Longyearbyen til et senter for den omstillingen som er i vente i Arktis.

Det sier administrerende direktør Jan Morten Ertsaas.

Vil fjernstyre energianlegg fra Longyearbyen

Kongstanken for Store Norske er å utvikle grønne energiløsninger for små, isolerte samfunn i Arktis. Ifølge Store Norskes egen kartlegging er det i dag rundt 1500 steder i Arktis som ikke er koblet til et såkalt sentralnett, men som isteden får strøm og varme fra fossilt brensel, hovedsakelig diesel.

Planen er å tilby disse samfunnene skreddersydde pakkeløsninger basert på fornybar energi, som sol, vind og brenselceller.

Med 36 millioner kroner i støtte fra Enova, skal det gjennomføres et pilotprosjekt på Isfjord Radio Hotell. Anlegget, som eies av Store Norske, ligger på Kapp Linné, fem mil vest for Longyearbyen.

Isfjord radio

Isfjord Radio på Kapp Linné bruker 200 000 liter diesel i året. Nå skal anlegget utstyres med vindmøller og solceller.

Foto: Fredrik Lindgren

– Energianlegget på Isfjord bruker i dag 200 000 liter diesel i året. Men det er dyrt å frakte diesel dit. Slik er det også mange andre steder i Arktis. Nå har vi startet arbeidet med å konvertere anlegget på Isfjord til fornybare løsninger, og vi ser at vi kan spare både penger og miljøet, forteller Ertsaas.

I tillegg til småsamfunnene Ny-Ålesund og Hopen på Svalbard, peker han også på Grønland og Canada som naturlige markeder for den nye satsingen.

– Drømmen er å kunne fjernstyre disse anleggene fra Longyearbyen, sier Ertsaas.

– Pipa på energiverket er ingen stolte av

Leder i Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen hilser Store Norskes plan velkommen, og sier den er i tråd med næringsstrategien for Svalbard. Han mener det er naturlig at Norge som energinasjon eksporterer kompetanse ut i verden.

– Om vi også greier å bygge næring og industri på det, så har vi lyktes, sier Olsen.

Store Norske har i dag vel 140 ansatte, knyttet til gruvedrift, eiendomsforvaltning og logistikk. De tillitsvalgte i gruva stiller seg avventende til nye planene, og frykter det blir langt færre arbeidsplasser i selskapet i framtiden.

– Det er jo spennende planer, men ut over dem som skal sitte med datamaskiner og styre, så tror jeg ikke det er så mange nye arbeidsplasser å hente, sier leder for LO på Svalbard, Svein Jonny Albrigtsen.

Svein Jonny Albrigtsen på Svalbard

Svein Jonny Albrigtsen, leder for LO på Svalbard.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Selv ser han helst at kulldriften fortsetter på Svalbard.

– Selv om det er omstridt, så vil vi ha bruk for kull i mange år fremover, blant annet for å lage mobiltelefoner, sier Albrigtsen. Han peker også på de store ringvirkningene som industriarbeidsplassene skaper i Longyearbyen.

Store Norske-ledelsen vil ikke tallfeste hvor mange ansatte selskapet vil ha i fremtiden. Men selskapet bekrefter at det blir færre enn de 140 ansatte man har i dag.

– Men det blir helårlige og framtidsrettede arbeidsplasser, sier Ertsaas.

– Er det vanskelig å få aksept for denne omstillingen i egen organisasjon?

All omstilling er vanskelig. Men jeg tror det er ønskelig også blant gruvearbeiderne å gjøre Longyearbyen mer bærekraftig enn det vi er i dag. Det er ikke noe galt i å drive kull ut av fjellet, men pipa på energiverket er ingen stolte av, sier Jan Morten Ertsaas.