Hopp til innhold

Ap kritiserer Utlendingsnemnda

Arbeiderpartiet vurderer å gå inn for å begrense Utlendingsnemndas selvstendige rolle.

Flyktninger, asylsøkere

I Stortingsmeldinga «Barn på flukt» heter det at det er lagt mer vekt på innvandringsregulerende hensyn en hva som var forutsatt da regelverket ble vedtatt.

Foto: Colourbox.com

Stortingsmeldinga «Barn på flukt» blir behandla i Stortinget denne uka, og kommer med klar kritikk av Utlendingsnemnda.

Her heter det at det er lagt mer vekt på innvandringsregulerende hensyn en hva som var forutsatt da regelverket ble vedtatt.

Kommer med kritikk

Lise Christoffersen

Utlendingsnemndas holdning er et demokratisk problem, mener innvandringspolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen.

Foto: Morten W. Røkeberg / NRK

Utlendingsnemndas holdning er et demokratisk problem, mener innvandringspolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen.

– Når folkevalgte er så tydelige på hva de som lovgivere har ment, så burde også administrative enheter føler at det angår deres arbeidsområde og ta dette inn over seg, sier hun.

Ikke sikkert det blir endring

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Den iranske familien Farrokhzad fra Vadsø har konvertert fra islam til kristendommen i løpet av sin tid i Norge. Nå er de utvist til Iran selv om det der er dødsstraff for å konvertere. I tillegg har den eldste jenta i familien, Baran, bodd fire av sine sju år i Vadsø. Foto: Bård Wormdal.

Dette vil likevel ikke nødvendigvis føre til endra praksis for Utlendingsnemnda, sier informasjonssjef i Utlendingsnemnda, Bjørn Lyster.

– Jeg tør ikke oppsummere nå fordi vi har ikke noe grunnlag for å si hvordan dette vil bli, sier han.

Advokat reagerer

Dette reagerer Erik Vatne på. Han er advokat for en iransk familien i Vadsø som er utvist. Den eldste jenta i familien, Baran, har bodd fire av sine sju år i Vadsø.

Hun er et av flere hundre barn i Norge som har fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda om å få bli.

– Jeg synes at dette er en tvilsom holdning til helt ordinære demokratiske prosesser. Tar man ikke denne type signaler til etterretning, så må man enten endre lovverket eller forskriftsverket, sier han.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark