Krigen i Ukraina kan utsette energiomstilling i Longyearbyen

Planen var å legge ned kullkraftverket og gå over til diesel i en overgangsfase i september neste år. Da legger Store Norske ned sin siste kullgruve på Svalbard.

Så skulle en fornybar energiløsning komme på plass så raskt som mulig etter det.

Men med den russiske invasjonen av Ukraina, blir hele Europa satt på hodet.

– Det vil være uansvarlig av oss å kjøre dette prosjektet videre med bind for øynene som om ingenting har skjedd. Det som har skjedd i Ukraina har en effekt på Longyearbyen. Det må vi ha et bevisst forhold til, sier lederen i Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen.

Krigen fører til at prisene på råolje fyker i været, og det er risiko for at varer man bestiller, ikke kommer fram på grunn av sanksjoner eller forsinkelser som oppstår i en krigssituasjon.

Dermed kan det bli risikabelt å satse på diesel som oppvarmings- og strømkilde til de godt og vel 2000 innbyggerne i Longyearbyen.

Da planene om grønt skifte på Svalbard ble lagt, var det ikke tatt høyde for at det skulle bli krig i Europa.

– Det som skjer nå, er dramatisk på alle måter. Det hadde vi ikke tatt opp i oss, sier Olsen.

Viktig med sikker forsyning

Nå skal både beslutningen om å stenge kullkraftverket og planene etterpå, gjennomgås på nytt.

Nylig tok Olsen saka opp med administrasjonsutvalget i Longyearbyen.

Det deler bekymringene og er enig i at det må en kvalitetssikring til. Og kanskje må hele prosessen endres.

– Vi har gjort vår beslutning og har prosjekter som ligger fast, men vi er nødt til å kvalitetssikre at disse planene fortsatt står seg i en verden som har endret seg. Pris er én viktig faktor, men også forsyningssikkerhet.

Statssekretær Elisabeth Olsen i Olje- og energidepartementet er tydelig på at utfasing av kull, olje og gass er viktig i det grønne skiftet.

– Samtidig er det er Longyearbyen lokalstyre som har vedtatt å stenge ned kullkraftverket i 2023, og det er naturlig at lokalstyret vurderer hvilke konsekvenser den betydelige økningen i brenselspriser vil ha for tidslinjen for avviklingen av kullkraftverket, skriver statssekretæren i en e-post til NRK.

Tre alternativer

Det er tre alternative løsninger nå, ifølge Olsen.

• Den ene er å fortsette med kull som energikilde helt til den fornybare erstatningen er på plass.
• Den andre er å få på plass den fornybare løsningen mye raskere. Her er det mange ulike alternativer, både vindkraft og solcelleenergi er nevnt som alternativer, men på langt nær ferdig utredet.
• Den tredje løsningen som kan bli resultatet, dersom situasjonen stabiliserer seg, er å følge den opprinnelige planen med diesel som en midlertidig energikilde.

Olsen vil ikke spekulere i hva som blir utfallet av gjennomgangen.

– Vi må aldri glemme utgangspunktet, som er sikker og trygg energiforsyning til Longyearbyens innbyggere. Det er mantra. En kollaps i energiforsyningen, enten teknisk eller økonomisk, vil være katastrofal for Norge som nasjon.

Kan fortsette

Planen var at Gruve 7 skulle stenges 25. september 2023.

Store Norske, som driver kullgruven, er åpne for å holde driften i gang lenger om det skulle bli nødvendig.

– Vi avvikler gruvedriften når kullkraftverket ikke lenger trenger kull som energibærer, sier direktør i Store Norske, Jan Morten Ertsaas.

Grunnen for planen om avvikling av gruvedriften hadde utgangspunkt i at selskapet ikke lenger så driften som lønnsom på lang sikt.

Ertsaas er tydelig på at det ikke vil være et problem for dem å drive gruven lenger enn planlagt.

– Dersom lokalstyret ser et behov for å fortsette driften, har ikke vi gjort noen tiltak som hindrer oss i å drive lengre.

Han understreker at det ikke handler om langsiktig drift, men at de kan fortsette driften for å dekke et kortsiktig behov.

Klimaavtrykket etterspørres

Å gå fra kull til diesel ville i seg selv ha halvert utslippene i Longyearbyen. Men en enda mer miljøvennlig energiløsning er bare nødt til å komme på plass, sier lokalstyrelederen.

Han sier avviklingen av kullkraftverket betyr mye, både for innbyggere og besøkende på Svalbard.

Turistene vil vite hvordan klimaregnskapet deres ser ut ved å komme til øygruppa, og bedriftene i Longyearbyen blir målt på hva deres klimaavtrykk er.

– Flere og flere innbyggere spør om sitt eget klimaavtrykk ved å bo der. Så hvis vi ikke gjør disse grepene, er vi uattraktive i et 20-30-årsvindu. Vi er nødt til å gjøre noe med dette, sier Arild Olsen.