Strid om russiske skilt i «Lille Murmansk»

– Jeg skjønner ikke hva godt som skal komme ut av dette, sier ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Norum Bergeng (Ap).

Hun sikter til en underskriftskampanje som er startet opp i kommunen, etter initiativ fra innbygger Bård Ramberg.

Ramberg tar til orde for at kyrilliske skilt, som man bruker blant annet i Russland, skal fjernes fra veier og offentlige steder i Kirkenes.

– Jeg mener at vi har vært for snill for lenge. Vi er faktisk naboer til et ganske stygt regime, sier Ramberg.

I Sør-Varanger bor det om lag 10.000 innbyggere, hvorav 405 av dem er russiske eller har russisk bakgrunn. Ramberg ønsker nå at skiltene skal bort, for å markere motstand mot det russiske regimet.

Minner om tyskerbarna

Ramberg har publisert sitt forslag i én av de lokale Facebook-gruppene. Innlegget har fort blitt ett av de mest diskuterte i gruppa.

Flere har kommentert mot forslaget. De advarer mot å henge ut uskyldige russere. Noen innbyggere i Sør-Varanger frykter også splid i befolkningen og hets mot russere.

«Tyskerbarn ble banket og mobbet i oppveksten».

Det skriver en innbygger i Kirkenes på Facebook-gruppa.

«Håper dette er en dårlig aprilspøk. Hvorfor skal vi lage større avstand mellom oss og det russiske folk?», spør en annen.

– Reaksjonene er helt som forventet. Jeg må respektere at andre har andre meninger enn meg, sier Ramberg til NRK.

Han ønsker at saken skal opp til kommunestyret. For at saken skal behandles på kommunestyremøtet, trenger forslaget minst 203 underskrifter.

– Så langt har jeg fått 89 underskrifter, sier Ramberg.

Han mener dette er et uttrykk for at mange støtter han i saken. På Facebook er det også flere som uttrykker støtte.

«Flott. Dette har jeg ventet på. Håper folk slutter seg til denne protesten. Håper folk tar seg tid til å signere.»

Mener Norge er naiv

Forslagene han ønsker at kommunestyret skal ta stilling til er disse:

1. Den ukrainske forening i Norge gis anledning til å bruke vegg på det kommunalt eide bygget vis-à-vis det russiske konsulat i Kirkenes til oppslag etter eget ønske. Flagg, plakater og paroler må være innenfor rammene av norsk ytringsfrihet. Forslaget er fremmet for den Ukrainske forening i Norge som støtter dette.
2. Gateskilt med kyrillisk skrift tas ned i Kirkenes sentrum. Norge har ikke russisk som et av sine offisielle språk, og de symbolske forutsetningene for å innføre denne skiltingen kan sannsynligvis sies å være kraftig endret.

Ramberg mener vi i Norge har vært for naive for lenge når det gjelder det russiske styresettet.

– Vi har tålt for lenge den urett som ikke rammer oss selv. Jeg mener det er på tide å si fra, sier Ramberg, som jobber i Sør-Varanger kommune, men som uttaler seg som privatperson.

– Jeg respekterer at han har sin mening, men jeg støtter ikke dette forslaget, sier ordfører Bergeng.

Det minste man kan gjøre

Ukrainske Mykhailo Kozachenko synes derimot forslaget er bra.

– Å ta ned gateskilt for å vise fordømmelse mot en så alvorlig og ubegrunnet aggresjon er ingenting i forhold til det som Ukraina og millioner av mennesker opplever i dag.

Han var blant de første ute for å demonstrere mot krigen i hans hjemland ved det russiske generalkonsulatet i Kirkenes i februar.

Nå ser han ingen praktiske grunner til å ha gateskiltene på kyrillisk i grensebyen.

– Jeg ser ingen nytte egentlig. Ingenting. Jeg tror ikke sjømennene, som kommer hit med båter, legger merke en gang at det er skilt på russisk her i Kirkenes. Det tror jeg ikke.

Kozachenko håper nå at saken foreslått av Bård Ramberg får høring på kommunestyremøtet.

– Vi håper at vi kan få lov å henge det ukrainske flagget her på veggen mot inngangen til det russiske konsulatet og at de russiske gateskiltene skal bli tatt ned i Kirkenes. Det gjør absolutt ingenting. De kan godt komme tilbake på plass når Russland får demokratisk samfunn.

Viktig å skille mellom folk og Putin

Man må klare å skille på folket i Russland og det regimet som nå fører en krig, mener Kenneth Stålsett.

– Skiltene her oppe er ikke satt opp for Putin og hans nærmeste. Det er satt opp for våres russiske befolkning og vennene og gjestene vi har hatt her i kommunen over tid.

Stålsett har selv bodd nesten hele livet i «Lille Murmansk» og føler at de russiske skiltene, som har vært en del av bybildet i rundt 20 år, er en del av byens identitet.

Som daglig leder ved omstillingsselskapet Sør-Varanger Utvikling håper Stålsett også på et samarbeid med naboer over grensen i fremtiden når ting stabiliserer seg.

Forslaget om å skru dem ned kan ha en særdeles begrenset effekt og kan derimot virke negativt, mener han.

– Hvis vi begynner å skru ned skilt og tar vekk alt av plakater og fordømme alt som er russisk, så er vi inne på et feil og farlig spor.