Hopp til innhold

Krf-er ber om kjernekraft i nord for å kutte utslipp – men mange er skeptiske

Kjernefysiker støtter at atomkraft kan være løsningen på klimakrisa. Kristelig Folkeparti i Finnmark vil gjerne ha to kjernekraftverk lengst nord.

Truls Olufsen-Mehus møter ungdom på valgstand.

Truls Olufsen-Mehus, KrFs stortingskandidat, mener vi må se til Finland der de holder på å bygge en tredjegenerasjons reaktor.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Kjernekraftverk i Finnmark og Hammerfest kan bli løsningen på kraftbehovet i Norge i fremtiden, mener Truls Olufsen-Mehus, KrFs stortingskandidat i Finnmark.

– Jeg tror det er fremtiden hvis du virkelig tror at klimaendringer med CO₂-utslipp er årsaken til at verden går under.

Og begrunner dette med at kjernekraft leverer stabilt og har nært null CO₂-utslipp.

Olkiluoto kjernekraftverk 2

Kjernekraftverket Olkiluoto og avfallslageret Onkalo ligger på øya Olkiluoto i Finland.

Foto: Creative Commons

Dette er noe kjernefysiker Sunniva Rose er enig i. Hun mener kjernekraft må være med i energimiksen til det grønne skiftet.

– Lettere å være negativ til kjernekraft i Norge

FNs klimapanel mener at det trengs raske og omfattende utslippskutt av CO₂ og andre klimagasser for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen.

For å nå klimamålene i tide slår FN fast at det kan bli nødvendig med noe økt bruk av kjernekraft, som energikilde på global basis.

Sunniva Rose

Kjernefysiker Sunniva Rose drømmer om «Aker Nuclear». Slik at for eksempel mange av disse som arbeider med olje i dag kanskje kan brukes til å jobbe med kjernekraft i fremtiden.

Foto: Fredrik H.Juell

Rose er ikke like sikker på om Norge vil sette i gang med det første. Da vi ikke har den samme kraftkrisen som andre steder.

– Da er det også mye lettere å være negativ til kjernekraft.

Hun legger ikke skjul på at hun selv mener det hadde vært veldig bra om vi fikk kjernekraft også i Norge.

Ifølge en analyse i The Lancet er kjernekraft både en av de tryggeste og en av de reneste energikildene.

Vekker følelser

Tsjernobyl-ulykken er historiens verste kjernekraftulykke.

Den ødelagte reaktoren i Tsjernobyl er sikret

26. april 1986 eksploderte en tre år gammel reaktor ved kjernekraftverket Tsjernobyl. For noen år siden ble et enormt stålskall montert over den ødelagte reaktoren for å begrense strålingen.

Foto: Efrem Lukatsky / AP

Kjernefysiker Rose tror skepsisen folk har til kjernekraft kommer av de store ulykkene i Tsjernobyl eller Fukushima.

Men påpeker at det skjer langt flere skader og dødsfall med vannkraft.

– Jeg tror at veldig mange har en uggen følelse rundt kjernekraft, sier Rose.

Grunnen til den følelsen mener hun kommer av frykten for stråling og radioaktivitet.

Tønne med atomavfall.

Kjernefysiker Rose tror skepsisen folk har til kjernekraft kommer av de store ulykkene i Tsjernobyl eller Fukushima.

Foto: NRK

– Det er usynlig, du kan ikke lukte det, du kan ikke føle det. Også er det noe som potensielt kan skade deg.

Hun legger til at det er svært sjeldent det skjer noe alvorlig knyttet til kjernekraft.

Avfallsproblematikk

Greenpeace Norge på sin side ser ikke på dagens kjernekraft som løsningen til klimakrisen.

Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge, mener det største problemet er hvordan avfallet må håndteres.

– Det må lagres i tusenvis av år isolert fra vann og natur. Med hvilken rett kan vi skyve også det ansvaret over på kommende generasjoner?

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge

Leder i Greenpeace Norge er ikke prinsipielt negativ til kjernekraft, men per dags dato ser de ikke på det som en løsning på klimakrisen.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Han understreker at de ikke er prinsipiell motstander av atomkraft. Men han mener det ikke er et realistisk alternativ i dag å bygge nye kjernekraftverk for å løse klimakrisa.

Satsing på kjernekraft

I en spørreundersøkelse gjort av Norstat viser at nært halvparten av nordmenn under 40 år ønsker kjernekraft velkommen for å løse klimakrisen.

Truls Olufsen-Mehus, KrFs stortingskandidat, mener vi må se til Finland der de holder på å bygge en tredjegenerasjons reaktor.

– Den kommer alene til å produsere nok strøm til 14 prosent av hele el-behovet i Finland.

På spørsmål om hvor han ville plassert et kjernekraftverk svarer han:

– Jeg tar det gjerne hit til Hammerfest, og så tar vi gjerne et i Øst-Finnmark.

Truls Olufsen-Mehus under NRK Finnmark sin radiosending i Hammerfest i forkant av valget i 2021.

For å redde klimaet er politiker Truls Olufsen-Mehus villig til å ha kjernekraftverk i Finnmark.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

Globalt dekker kjernekraft cirka 10 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon.

Uenigheter om kjernekraftverk

I EU er det stor uenighet om kjernekraft skal betraktes som grønn energi eller ikke.

Samtidig som Sverige prøver seg på mini-kjernekraftverk og Finland holder på å utvikle verdens første permanente lager for høyaktivt atomavfall.

Har Tyskland bestemt seg for å fase ut samtlige kjernekraftverk innen 2022.

Også partiene i Norge er uenige i synet på om kjernekraft er veien å gå her til lands.

Miljøpartiet De Grønne vedtok i partiprogrammet sitt i vår at de støtter moderne kjernekraftteknologi, noe som har skapt reaksjoner. Fremskrittspartiet støtter det samme.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går ikke inn for kjernekraft i Norge i partiprogrammene sine.

Resterende partier nevner ikke kjernekraftverk i sine valgprogram.

  • Lytt til episoden i Ekko om kjernekraft: