Krever strengere regler for fisketurisme: – De utfordrer skjebnen

– Alles ok. Wir haben 60 liter benzin.

De fire utenlandske fisketuristene viser fram sikkerhetsutstyret og de fulle bensinkannene de har om bord, før de legger ut fra Mefjord Brygge i en småbåt.

Turistene som strømmer til turistanlegget på yttersida av Senja og de mange andre turistbedriftene i nærheten, er fra hele Europa. De jakter på stortorsken i det fiskerike og værharde farvannet langs norskekysten.

Men ikke alle kan reise hjem fra fisketur i Norge med livet i behold.

Nesten hvert år mister fisketurister livet langs norskekysten. 14. mai omkom to russiske fisketurister da båten de hadde leid kantret i åpen sjø. I 2018 var hver fjerde person som døde i en fritidsbåtulykke turist.

Samtidig er fisketurismen en voksende næring med over 1 000 registrerte aktører.

Behovet for strengere regler er derfor også økende. Det vet skipsfører Stein Harald Henriksen alt om.

– Overmodige turister

Henriksen sitter bak roret på redningsskøyta «Skomvær III». Han har deltatt i mange redningsaksjoner til sjøs. Ikke alle har fått en lykkelig utgang.

– Man har veldig kort tid på seg fra man havner i den kalde sjøen til det er for seint. Etter en halvtime i sjøen er det liten overlevelsessjanse, sier skipsføreren.

Han har jobbet på redningsskøytene i mange år, og vil ha strengere regler for bedriftene som driver fisketurisme.

– Utleierne må ha gode nok rutiner når de får gjester. De må informere godt nok om båten og farvannet. De må få utstyr i båtene som viser hvor fisketuristene er og som varsler dersom ei ulykke skjer. Utleier bør også ha kontakt med fisketuristene, kanskje hver halvtime, når de er på havet, sier han.

– Hva tenker du om fisketurister som går ut på storhavet i små, åpne båter?

– Det er ikke tilrådelig. Det er jo noen som er overmodig og ikke ser konsekvensene av det de gjør. De utfordrer skjebnen når de går så langt ut fra land. Da kan man få slike tragiske hendelser som vi har opplevd, sier Henriksen.

Dyrt utstyr

– Her er storhavet beint ut. Rett ut til intet, sier Tommy Schanke Hansen

Blikket hans hviler på den endeløse speilblanke sjøen.

Hansen er daglig leder på Mefjord Brygge, og har drevet med fisketurisme siden 2006. Det er ikke hver dag at sjøen er så rolig som i dag.

Han viser fram sikkerhetsutstyret i båtene han leier ut. Dette er utstyr han har betalt flere hundre tusen kroner for, men som det ikke er krav om at utleiebåter skal ha.

– Det bør være krav om at båtene har det som kalles AIS, automatisk identifikasjonssystem. Slik utstyr viser posisjonen til båten. På den måten kan fartøyene på havet se hverandre, og vi kan også følge med fra land på hvor våre båter er til enhver tid. Alle større båter har det, og det har også våre utleiebåter, sier Hansen, før han fortsetter:

– Det bør også være krav om et system som bevisstgjør gjestene om farene ved å dra ut på sjøen. Og det bør innføres krav om et system der det utløses alarm dersom båten kantrer.

Hansen mener det er kjempeviktig å få innført en standard, slik at man har like premisser for alle som driver med fisketurisme.

– Det er alfa og omega for oss at dette foregår slik at turistene kan reise hjem igjen i like god behold som da de kom hit, sier Bedriftseieren, som får støtte fra Stortingsrepresentant og nestleder i Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes.

– Underregulert næring

– I dag er fisketurismen underregulert. Drar man ut på sjøen som yrkesfisker er det strenge krav. Men for fisketurister, som kanskje aldri har vært på sjøen før, er det ingen krav. Fisketuristene er overrepresentert i ulykkesstatistikken til sjøs, så her må vi ta skikkelig grep, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

– Hva konkret må gjøres?

– Hvis man skal fiske i våre farvann må det gjøres gjennom et registrert og godkjent selskap. Båtene må være godkjente for å drive fiske, og de som driver selskapet må ha kjennskap til farvannet.

Fylkesnes mener det er viktig å både forebygge at ulykker skjer, samtidig som næringen må sørge for at det er mulig å få tak i fisketuristene dersom det verste skulle skje.

– Det er uansvarlig å sende turister i åpne båter ut på storhavet. Derfor må hele næringa reguleres strengere for å ta vare på dem som kommer på besøk, sier Knag Fylkesnes.

– Ingen regelendring rundt hjørnet

Seksjonssjef for fritidsfartøy i Sjøfartsdirektoratet, Petter A. Søreng, opplyser at det er bruken av båten som er avgjørende for om det er fritidsaktivitet eller ei.

– Når utenlandske turistene leier båt og drar ut alene, regnes det som fritidsaktivitet på samme måte som når nordmenn leier ei sommerhytte med båt. Da er det fritidsbåtregelverket som gjelder. Leier de en båt med mannskap om bord, regnes det som næringsvirksomhet og da stilles det andre krav, sier han.

– Hvorfor stilles det ikke strengere krav?

– Det kan alltid diskuteres om regelverket er godt nok. Uansett hviler det et stort ansvar på utleierne. De skal tilby en sikker tjeneste, noe som er underlagt Produktkontrolloven. Det er også naturlig at de ser på om de må stille egne strenge krav til bruk av sine utleiebåter. Det kan de gjøre selv, og det er det flere eksempler på at gjøres.

– Vurderer dere å skjerpe kravene?

– Både Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil nok se nærmere på om det er behov for å stille ytterligere krav til denne næringa. Elektronisk sporing av båter kan være ett av flere gode tiltak. Det samme kan godt nok flyteutstyr være, samt bedre varslingsrutiner og varslingsmuligheter. Men det er ingen endringer i regelverket rett rundt hjørnet, Vi er opptatte av å gi god informasjon til utleierne, og lage sjekklister som utleieren kan bruke sammen med gjestene før de dra ut på sjøen, avslutter seksjonssjefen.