– Europa står midt i en energikrise, og nå bør alle alarmklokker ringe.
Det sier direktør i Arctic Energy Partners, Kjell Giæver.
– Skal vi løse en slik krise, bør det letes etter mer gass i Barentshavet. Oljedirektoratet har sagt det lenge, det samme finner man i ressursrapportene, sier Giæver.
Han mener det bør stilles krav til oljeselskapene som jakter på de attraktive lisensene. Det vil si områder som allerede er kartlagt, og som inneholder gass.
– Når et selskap vil inn i attraktive områder, bør det også ligge en tilleggsforpliktelse om å lete etter olje og gass i områder som ikke er kartlagt. Kun på den måten kan man øke tempoet i gassproduksjonen, sier Giæver.
Nye tildelinger
I dag går søknadsfristen ut for årets tildelinger av felt på de modne delene av sokkelen.
Dette er felt der geologien er kjent og med allerede utbygd infrastruktur. Disse områdene er attraktive for oljeselskapene på grunn av store muligheter for å gjøre nye funn.
Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen (Ap), mener det ikke er behov for å pålegge oljeselskapene krav om leting i ukjente områder.
– Først og fremst fordi vi ser en situasjon i Europa der behovet for norsk gass er stort. Vi håper dette i seg selv vil utløse interesse for økt leteaktivitet, også i nord, sier han.
25. august la Oljedirektoratet fram sin ressursrapport for 2022. En av de største utfordringene i rapporten, er ifølge Kjell Giæver at den peker på et betydelig fall i produksjonen av olje og gass fra 2030.
– Basert på dagens prognoser, må altså en stadig større del av produksjonen fra 2030 og utover komme fra ressurser som ennå ikke er påvist. Vi trenger store funn, og da må man kartlegge områder som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, påpeker Giæver.
– Myndighetene er nødt til å kombinere bruken av gulrot og pisk for å sette fart på letingen, mener han.
Kan gi uforutsigbarhet
Olje- og energidepartementet mener nye vilkår i letepolitikken kan gi uforutsigbarhet for oljeselskapene.
– Å stille ytterligere krav kan føre til usikkerhet rundt rammevilkårene for leting. Dette kan få motsatt effekt og føre til at letevirksomheten går ned, og ikke opp, som vi ønsker oss, understreker Andreas Bjelland Eriksen.
Han mener den nye energisituasjonen i Europa har gjort norsk gass mer attraktiv enn noensinne.
– Europa skal på få år gjøre seg helt uavhengige av russiske gassleveranser. For bare ett år siden sto disse leveransene for 40 prosent av gassforbruket i Europa, sier Eriksen.
– Det gjør at Norge og hele den norske petroleumsvirksomheten har fått en helt annen status, interesse og oppmerksomhet enn det vi så for ett år siden. Her er det grunn til optimisme for petroleumsnæringen, også i Nord-Norge, sier statssekretæren.
– Utopi
Une Bastholm er stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG) og 1. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité. Hun mener det er feil å tro at økt leting etter olje og gass i Barentshavet vil løse energikrisen i Europa.
– Det er utopi å tro at leting i sårbare områder i Arktis skal få oss ut av krisen, sier hun.
– Det vil sannsynligvis være det som gjør vondt verre. Dette er sårbare områder, og det vil ytterligere forverre klimakrisen å fortsette letingen lenger nord, sier Bastholm.
Samtidig mener hun tidsperspektivet fra letestart til produksjonsstart, for nye felt i Barentshavet, i seg selv utelukker nye prosjekt.
– Når det gjelder leting i nye områder, snakker man om et perspektiv på ti til tjue år før man kan starte på utvinning. I forhold til gasskrisen i Europa akkurat nå, bør det føre til at Norge satser enda mer offensivt på fornybar energi, sier MDG-politikeren.
– Det er det vi kan eksportere i dette tidsperspektivet, og ikke mer fossil energi, understreker Bastholm.
– Med all respekt å melde, dette er tull som kun MDG tror på, repliserer Kjell Giæver.
– Den gassen som Norge og flere land kan levere, vil være avgjørende for energiomstilling i hele dette hundreåret og inn i evigheten. Flere borerigger må til Arktis for å lete, avslutter han.