Hopp til innhold

Krever 13 års fengsel for Mehamn-drapet

Aktor tror ikke på forklaringen om at drapet i Mehamn i april i fjor var et uhell. – Han har skutt sin bror på kloss hold med dødelig utgang, sa statsadvokat Torstein Lindquister i sin prosedyre i formiddag.

Torstein Lindquister

LANG BEVISKJEDE: Statsadvokat Torstein Lindquister mener drapstruslene i forkant er bare ett av mange bevis for at drapet var forsettlig.

Foto: NRK

Statsadvokaten krever derfor 13 års fengsel for den tiltalte 37-åringen.

Tiltalte var opprørt over at hans storebror hadde innledet et forhold til ekskona hans. Derfor dro han hjem til broren natt til 27. april i fjor, der han ventet på ham med en skarpladd hagle.

40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson blødde i hjel i løpet av kort tid etter at et skudd traff ham i lysken og rev en pulsåre nesten helt over.

Tiltalte forklarte at meningen var å skremme broren til å avbryte kjærlighetsforholdet til og forlate Mehamn. Skuddet falt ved et uhell, hevdet han.

Aktor: Planlagt drap

Aktor mente derimot at bevisene i saken til sammen ga et klart bilde av at drapet var planlagt.

Først og fremst viste han til at tiltalte hadde truet med å drepe storebroren flere ganger, og at drapstruslene hadde blitt gjentatt tett opp til drapet. Han hadde også sagt til venner at han gjerne tok 20 år i fengsel.

Rett etter arrestasjonen sa han til flere at han hadde drept broren sin, uten forbehold om at det var et uhell.

Lindquister mente at tiltalte hadde opptrådt svært systematisk drapsnatta.

– Han sier til vennen at han skal treffe en jente. Det var åpenbart en dekkhistorie for ikke å bli forstyrret, sa aktor.

Aktor oppsummerte omfattende bevegelser den aktuelle natta:

Tiltalte gikk i brorens bil og hentet husnøklene hans, låste opp inngangsdøra, satte nøklene tilbake i bilen, hentet brennevin og en bibel hjemme hos seg selv, hentet hagla i båten, gikk til brorens hus, dro tilbake til båten og hentet ammunisjon han hadde glemt, før han sjekket chatten på brorens PC.

Forsettlig uansett

Lindquister la vekt på at et drap kan være forsettlig selv om tiltalte ikke hadde en klar hensikt om å drepe.

Det er nok at drapsmannen ser det som sannsynlig at det han gjør, vil ende med døden, og at han tar et bevisst valg om å fortsette med handlingen likevel.

– Han har meget god tid, og han gjør bevisste valg. Han er i posisjon, innelåst og gjemt, med et skarpladd og avsikret gevær.

– Så går han mot Gisli under livsfarlige omstendigheter. Han vet det vil bli konfrontasjon i en meget trang gang. Han vet han har truet ham på livet og at Gisli må føle sterk frykt. Den eneste måten Gisli kan unngå å bli drept, er å gå til motangrep.

– Det er umulig at han ikke har tent seg muligheten for at dette kunne gå fryktelig galt, sa aktor.

Han mente det burde vært fingeravtrykk fra drapsofferet på våpenet dersom forklaringen til tiltalte var rett. Han har sagt at storebroren tok tak i hagleløpet og dro det nedover før skuddet gikk av.

Aktor viste også til at skuddet hadde sneiet penis på offeret. Dermed så det ut til å være en helt tilsiktet ydmykelse av mannen som var sammen med tiltaltes ekskone.

Ringte ikke etter hjelp

Lindquister mener at 37-åringens opptreden etter at skuddet falt beviser at det ikke var noe uhell.

Tiltalte ringte ikke umiddelbart etter hjelp. Han har også forklart at han dro broren tilbake da han forsøkte å krype ut døra.

Blodspor viser dessuten at tiltalte har ruslet rundt i huset.

– Han kan ikke forklare bort at han gikk rundt i huset, barføtt og blodig, mens Gisli blødde i hjel, sa aktor.

Mehamndrapet

Spor på åstedet tyder på at offeret forsøkte å komme seg ut av huset.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Hans totale bekymringsløshet for at Gisli kunne dø etter at han ble skutt, underbygger at han hadde et bevisst standpunkt om å gjennomføre det.

Lindquister mente telefonbevis tilsa at 37-åringen hadde oppholdt seg i huset åtte til ti minutter etter at skuddet falt.

– Vi kan neppe forstå hvilken situasjon Gisli har vært i sitt siste minutt, hvor han har sett at broren ikke løftet en finger for å hjelpe ham – tvert imot.

Mette Yvonne Larsen er bistandsadvokat for tiltaltes ekskone. Hun var enig med aktor i at drapet var gjort med hensikt, og viste til tiltaltes egen forklaring om at han hadde tråkket på eller sparket til broren mens han lå nede.

– Du tråkker ikke på broren din hvis du er lei deg for at du skjøt ham, sa Larsen.

Kripos-teknikere i samtale med forsvarer

Kripos-teknikerne Øivind Strand, Arvid Bjelkåsen og Tore Walstad i samtale med forsvarer Bjørn André Gulstad. Den våpentekniske undersøkelsen blir sentral for forsvareren.

Foto: NRK

Tiltalte: Var et uhell

Forsvarer Bjørn Andre Gulstad omtalte aktors innlegg som «reinspikka retorikk med null verdi».

Han mente det ikke var ført noe bevis for at tiltaltes forklaring om vådeskudd ikke stemte.

– De tekniske ekspertene har ikke funnet noen huller i hans forklaring overhodet.

Gulstad var spesielt opptatt av de sakkyndiges vurdering av drapsvåpenet, som hadde en funksjonsfeil.

Ekspertene har ikke utelukket at det kunne gå av på grunn av slag eller støt, uavhengig av hvor våpenet ble truffet.

– Aktor hopper bukk over det. Han må det, for ellers ryker hele saken hans, sa Gulstad.

Truslene som kom på forhånd, sier heller ikke noe om hva som egentlig skjedde i konfrontasjonen mellom brødrene, sa Gulstad.

Samme forklaring

– Man skyter ikke folk i låret for å drepe dem. Treffpunktet i seg selv viser at skuddet var ulykke. Aktor legger til et motiv om symbolsk avstraffelse, uten noe bevis som underbygger det.

Gulstad viste til at 37-åringen har beskrevet skuddet som et uhell siden første avhør:

– Forklaringen hans har ikke endret seg, selv ved et så intrikat hendelsesforløp. Det ville vært vanskelig å gi samme forklaring i ettertid om det var oppdiktet.

Tiltalte snakket med AMK-sentralen omkring 20 minutter etter drapet.

– Hvorfor forsøkte han å skaffe hjelp hvis han ønsket ham død, sa Gulstad.

Han mente rett straff for uaktsomt drap, sammen med truslene og de andre mindre punktene i tiltalen, ligger et sted mellom 4,5 og 5 års fengsel.