Hopp til innhold

Presset øker på helsevesenet: Hever beredskapen i Troms og Finnmark

Statsforvalteren i Troms og Finnmark hever beredskapsnivået fordi antall koronasmittede øker. I Tromsø sitter ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) klar og venter på den nasjonale forskriften som lar han innføre koronasertifikatet.

fylkesmann i Troms og Finnmark, Elisabeth Vik Aspaker

HAR DET TRAVELT: Statsforvalter i Troms og Finnmark, Elisabeth Aspaker, sier det haster å slå ned på smitteøkningen i fylket.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Statsforvalteren i Troms og Finnmark hever beredskapen og sender mer personell for å støtte kommunene. Før helgen hadde 27 av 39 kommuner i Troms og Finnmark positive prøvesvar fra hurtigtester.

– Det har aldri vært så høyt. Pandemien har et alvor over seg som vi ikke har opplevd tidligere. Derfor har vi besluttet å heve beredskapsnivået, sier statsforvalter Elisabeth Aspaker.

– Vi følger situasjonen nøye og ser at helsetjenesten både på sykehusnivå og ute i kommunene belastes så tungt at det er utrolig viktig at alle nå følger smittevernreglene og opptrer ansvarlig i den krevende situasjonen vi står i.

Det er fremdeles opp til kommunene å håndtere situasjonen, men statsforvalteren har innkalt alle kommunene i fylket til et møte torsdag for å se om de skal koordinere eventuelle tiltak.

Så raskt som mulig

Fredag slo regjeringen fast at norske kommuner kan ta i bruk koronasertifikat for å bekjempe smitteøkningen. Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) sier at de vil bli de første i landet til å bruke ordningen.

Planen var at koronasertifikatet skulle tas i bruk i Tromsø tirsdag denne uka, men nå utsettes innføringen på grunn av mangelen på en nasjonal forskrift som skal regulere bruken av sertifikatet.

Andre norske byer er mer avventende. Så langt har både Oslo, Stavanger, Ålesund og Bergen sagt at de vil avvente til den nye forskriften har kommet på plass og planlegge hvordan en eventuell ordning skal benyttes.

– Vi jobber nå sammen med FHI og Helsedirektoratet med å få det juridiske og praktiske på plass så raskt som mulig slik at kommuner kan få et nytt verktøy for å forhindre smitte, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til NRK.

Statsforvalteren tror innføring av koronapasset kan bidra positivt inn.

– Det er mange arrangementer frem mot jul, og det å bruke sertifikatet frem til jul for å unngå at de beveger seg for mye rundt og smitter andre. Det kan være ett av flere tiltak som bidrar til å holde smittepresset nede, sier Aspaker.

Kommer i løpet av uka

– Vi håper å ha dette på plass i løpet av denne uken. Samtidig jobber vi med å se på mer utstrakt bruk av koronasertifikat nasjonalt, skriver departementet videre.

Smittevernoverlege i Tromsø, Trond Brattland, sier til NRK at kommunen sitter klar for å ta ordningen i bruk når det blir mulig.

Ønsket er fra politisk hold begrunnet med at man tror på økt vaksinedekning, og at man kan unngå negative økonomiske konsekvenser for næringslivet.

Øyvind Benjaminsen og Brattland

Trond Brattland (t.h.), smittevernoverlege i Tromsø.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Brattland sier samtidig at man må diskutere hva slags effekt passet kan komme til å ha. Smitten brer nemlig også om seg på blant landets vaksinerte. I Tromsø er det for tiden munnbindpåbud på kollektiv transport, på utesteder, og steder hvor det ikke er mulig å holde en meter.

– Målet er minst mulig tiltak, og å samtidig ha en viss kontroll på smitten. Vi ser konturene av at ting har flatet ut.

Koronasertifikatet må nok komme i tillegg til andre tiltak, tror han.

– Vi må se hvordan en ny pakke med tiltak vil se ut etter at koronapasset kommer, sier Brattland.

Passet kan bli tatt i bruk ved restauranter, utesteder, kino, museer, treningssentre, svømmehaller og i en rekke andre sammenhenger.

Hvorvidt det som et alternativ vil være mulig å framvise negativ hurtigtest som et alternativ, er foreløpig uavklart.

Utfordrer friheten

Koronasertifikatet er ingen ukontroversiell oppfinnelse, og i enkelte andre land har myndighetene gått langt i å begrense mulighetene til dem som ikke har tatt vaksinen.

I Østerrike må uvaksinerte fra mandag holde seg hjemme med mindre de skal på jobb, til legen eller på butikken, har regjeringen bestemt.

Jusprofessor Anna Nylund ved UiT sa til NRK i forrige uke at koronasertifikatet har flere problematiske sider ved seg.

– Det bryter særlig mot en grunnleggende frihet: at vi kan bevege oss fritt uten å måtte legitimere oss.

Hun mener også at det kan skape et klasseskille i samfunnet, fordi flere ikke kan vaksinere seg.

– Spesielt barn og unge, i tillegg er det flere som ikke kan vaksinere seg av medisinske årsaker, sier Nylund.

Anna Nylund, professor i rettsvitenskap ved UiT

OGSÅ PROBLEMATISK: Koronasertifikatet kan føre til en form for klasseskille, sier Anna Nylund.

Foto: Norges arktiske universitet / Presse

Men dersom restauranter, butikker og andre velger å innføre slike pass, gjør de da noe ulovlig?

– Vi har en hjemmel i smittevernloven, men den forutsetter at vi får på plass en forskrift som beskriver hvem som kan kreve koronapass og beskrive hvilke rutiner man skal ha for å gjennomføre dette, sier Nylund.

Hvordan denne forskriften vil se ut, blir etter alt å dømme klart i løpet av uka.

Økt vaksinepågang

Det største vaksinesenteret i Tromsø har denne uka avviklet tilbudet om drop-in-timer, som følge av økt pågang fra folk som ønsker time for å vaksinere seg.

Dette skjer altså like før byen etter planen skal være den første i landet til å ta i bruk koronasertifikat, men Brattland sier det ikke har vært noen stor pågang blant gruppen som ikke har tatt sin første dose.

– Vi kan ikke si at det er noe stort hopp, men det har vært en jevn økning der over tid. Antall uvaksinerte i Tromsø er omtrent 2600 personer over 18 år, og 5700 som bare har tatt én dose. Mange av disse kan ha vært smittet og ha immunitet på den måten, det er vanskelig å si.