Koronakrisen flyttet mobbing fra skolegården til nett

Da skoleundervisning, sosialt samvær, trening og fritidsaktiviteter ble flyttet til nett, økte også muligheten for å bli utestengt. Mobbeombudet har mottatt flere bekymringsmeldinger.

(F.v.) 6. klassingene Solin Kivijervi og Noel Nuth Pedersen ved Elvebakken skole i Alta

(F.v.) 6.-klassingene Solin Kivijervi og Noel Nuth Pedersen er ikke redd for å si ifra om de opplever mobbing. De mener det er lærernes ansvar å rydde opp.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

– Hvis noen tulla fikk de ikke lov til å være med på Teams, og måtte være med lærerne istedenfor, sier Noel Nuth Pedersen.

Han går i 6. klasse på Elvebakken skole i Alta. Under koronatiden fulgte lærerne ekstra godt med på hvordan alle oppførte seg på Teams.

Han har ikke opplevd mobbing selv, men vet godt hva det handler om. Både han og medelev Solin Kivijervi kjenner til flere tilfeller av nettmobbing. Mest foregår i sosiale medier som Snapchat og Tik Tok.

– Vi har opplevd at det ble laget en gruppe hvor det ble sagt slemme ting. Men det ble fikset opp i, fordi lærerne fikk høre om det, sier Solin Kivijervi.

(F.v.) 6. klassingene Noel Nuth Pedersen og Solin Kivijervi ved Elvebakken skole i Alta.

Noel Nuth Pedersen og Solin Kivijervi er glad for å være tilbake i skolegården igjen.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Utrygg alene hjemme

Med unntak av Elevundersøkelsen, finnes det ingen samlet nasjonal oversikt over hvor mange som blir mobbet på skolen. I 2019 svarte 6 prosent at de ble mobbet.

Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange som har slitt under koronatiden. Men både mobbeombudet og Fylkesmannen i Troms og Finnmark har mottatt flere bekymringsmeldinger.

De er spesielt urolige for at sårbare elever ikke vil vende tilbake til skolen.

Når siste skoledag avvikles på fredag er det flere elever som fortsatt ikke har kommet tilbake.

Under koronatiden ble mobbeombud i Troms og Finnmark, Janne Sannes, kontaktet av flere som syntes det var utrygt å sitte hjemme alene.

– De syntes det var vanskelig å vite hvor og hvordan de skulle håndtere mobbingen fordi de voksne ikke var til stede, sier Sannes.

Umulig å logge av

Det er lettere å skaffe bevis når mobbingen skjer i skolegården eller i klasserommet. På nett er den mer skjult.

– Det var umulig å logge av fordi alle var på en digital plattform store deler av dagen. Det gjorde de sårbare enda mer sårbare, sier Janne Sannes.

Mange av dem syntes det var befriende å være hjemme fordi de slapp å møte plageåndene.

– Det blir en utfordring å motivere dem til å gå tilbake til skolebenken fordi koronatiden jo har vist at det går an å ha undervisning på nett, sier Sannes.

Mobbeombud i Troms og Finnmark fylkeskommune, Janne Sannes

Mobbeombud Janne Sannes sier at mange elever opplevde koronatiden som utrygg fordi de satt hjemme alene.

Foto: Privat

– Skolene fanger ikke opp

Ifølge mobbeombudet har det vært vanskelig for skolene å oppfylle elevenes krav om et trygt og godt skolemiljø under koronatiden.

Det bekreftes av fylkesmannen i Troms og Finnmark, som er kontrollorgan på vegne av elevene.

– Vi ser at skolene ikke har gode nok systemer til å fange opp barn som ikke har det trygt og godt, sier Liv-Inger Rystrøm, leder for skoleseksjonen hos fylkesmannen.

Både under og etter koronatiden mottok de flere henvendelser om barn og unge som gruet seg til å begynne på skolen igjen.

I juli kommer ny statistikk over antall mobbesaker i løpet av det siste skoleåret. De foregående årene har Troms og Finnmark hatt flere mobbesaker enn noe annet fylke.

– Vi bruker tid på å veilede skole og rektor, og det skulle bidratt til at flere barn og unge får det trygt og godt på skolen, men det har vi altså ikke sett, sier Liv-Inger Rystrøm.

De kan ikke forklare hvorfor Troms og Finnmark har så mange håndhevingssaker. Men sier at foreldre er flinke til å melde fra om manglende oppfølging fra skolene.

Liv-Inger Rystrøm, leder for skoleseksjonen hos fylkesmannen i Troms og Finnmark

Liv-Inger Rystrøm hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark sier det er bekymringsfullt at skolene ikke fanger opp barn som ikke har det trygt og godt.

Foto: Privat

Regler for nettvett

Ved Elvebakken skole i Alta har de jobbet med iPad de siste fire årene. Det var en stor fordel da klasserommet ble flyttet til nett, ifølge rektor Jan Ivar Knutsen.

Rektor Jan Ivar Knutsen ved Elvebakken skole i Alta

Rektor ved Elvebakken skole, Jan Ivar Knutsen, mener verktøyet digital dømmekraft har hjulpet mot mobbing.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

– Jeg vil faktisk påstå at våre barn er mer bevisste om hvordan man skal opptre på nett fordi de får en opplæring i det gjennom digital dømmekraft, sier Knutsen.

Elevene har blant annet laget egne regler for nettvett.

– Men holdningen i hjemmet er også viktig. Det er så mye skittkasting på nett, og ungene fanger opp dette her. Alle voksne har en jobb å gjøre for å motvirke mobbing, sier Knutsen.

De to 6.-klassingene på Elvebakken mener lærerne er gode å ha når folk blir mobbet på nett.

– Når sånne ting skjer går det utover skoletiden. Man blir lei seg, og da må lærerne blande seg inn for å ordne opp, sier Solin Kivijervi.

6. klassingene Solin Kivijervi og Noel Nuth Pedersen ved Elvebakken skole i Alta

Ifølge opplæringsloven har alle elever i den norske skolen rett til et trygt og godt miljø.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK