Slår alarm om kollektivtrafikken – frykter negativ spiral

Færre reiser kollektivt under pandemien, og selskapene blør penger. Nå frykter flere at de nye vanene blir vanskelige å snu.

undefined

VI KJØRER: I fjor vinter var det mange som valgte bilen for å komme seg på tur i Oslomarka. Og landet rundt er det færre som benytter seg av kollektiv transport.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTBFoto: Stian Lysberg Solum / NTB

Kollektivtransporten er den store taperen i norsk samferdsel, mener Bjørne Grimsrud, direktør i Transportøkonomisk institutt.

Grimsrud er kritisk til at det ikke er satt av nok penger til å opprettholde dagens kollektivtilbud etter passasjersvikten som har oppstått under pandemien.

Det kan føre til en negativ spiral, sier han.

– Vi har sett en overgang fra kollektivtrafikk til biltrafikk i byene. Flere av dem som tidligere valgte kollektivtrafikk, velger nå bilen.

Bjørn Grimsrud
Foto: Bergit Sønstebø Svendseid / NRK

For mens biltrafikken er tilbake på nivået før mars 2020, henger kollektivtrafikken etter.

Selv om koronarestriksjonene ble opphevet etter gjenåpningen i høst, var fortsatt hver femte passasjer borte. Og ifølge prognoser ligger Ruter an til et tap på 475 millioner kroner første halvår i 2022.

– Vi må ta en diskusjon om dette i det litt større bildet, for vi har også dette med elbilfordelene som gjør at det å kjøre bil har blitt billigere, sier Grimsrud og fortsetter:

– Vi må diskutere hvor vi ønsker å gå, med tanke på hvilke transportformer vi skal planlegge for i Norge.

Velger bilen oftere

Edvard Forsberg er blant dem som kjører mer bil enn før i Oslo.

– Jeg har egentlig et Ruter-abonnement, så jeg har alltid pleid å ta kollektiv. Men i det siste har jeg absolutt brukt bilen min mye mer, og mye hyppigere, på de samme små rutene, sier han.

Årsaken er at Forsberg, som mange andre, har valgt å isolere seg litt mer enn før, og synes det er mer komfortabelt i personbil.

Om han kommer til å snu vanene når pandemitiden er over, gjenstår å se.

Pandemien kan gi varige endringer i reisevaner.

Pandemien kan gi varige endringer i reisevaner. Edvard Forsberg fra Oslo trives godt med å bruke bilen, og reiser sjeldnere kollektivt.

– Det spørs litt på hvis det fortsatt går an å kjøre bil rundt i Oslo. Skal jeg mye rundt i sentrum, så går det helt fint å kjøre egen bil.

Også helsesykepleier Charlotte Andersen har lagt vekk busskortet.

– Jeg har begynt å kjøre mer bil, og mindre buss. Det har med smitte å gjøre, og jeg har barn som ikke er vaksinerte som skal leveres i sentrum. Da er det greit at de slipper å bli utsatt for smitte på bussen, sier hun.

Andersen vil bruke bussen mer i framtiden dersom tilbudet blir utvidet og prisene satt ned. Men nå kan det gå i motsatt retning.

Kollektivselskapene blør

Ingen kollektivtrafikk på søndager og etter klokken 20 på ukedager i områdene rundt Oslo er Ruters verst tenkelige scenario dersom inntektene fortsatt uteblir. Slik det ligger an i dag, kan det bli nødvendig med rutekutt fra april.

Vestland fylkeskommune opplyser at de det siste året har tapt nesten en kvart milliard kroner i billettinntekter. Også i Troms er det betydelig økonomisk nedgang, sier daglig leder Kurt Bones i Troms fylkestrafikk.

Selskapet har den siste tiden senket prisen på sine reiseabonnementer.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) stiller på dugnad for å klargjøre kollektivtrafikken for en normal hverdag.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) stilte på dugnad for å klargjøre kollektivtrafikken for en normal hverdag.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Siv Henriette Jacobsen, fylkesrådsleder i Viken, frykter en nedadgående spiral hvis man kutter i kollektivtrafikken.

– Da får man dårligere tilbud, og enda færre reisende, tror hun.

Fylkeskommunen, som sammen med Oslo kommune eier Ruter, ønsker ikke å kutte i rutene, men å drive som normalt ut 2022.

– Vi ønsker å samarbeide med staten om å opprettholde nullvekstmålet i biltrafikken. Vi kan ikke ha omstilling fra buss til bil.

– Blir verre å bo i by

Stortingsrepresentant Arild Hermstad (MDG) peker på de miljømessige konsekvensene ved at nordmenns nye bilvaner.

Han er redd de vil bli vanskelige å skru tilbake.

– Det er en kjempebekymring, for nå ser vi at det vi har bygd opp gjennom mange år trues av korona. Da kan vi i hvert fall ikke kutte ned på de krisepengene som kollektivtrafikken kommer til å trenge i 2022.

Arild Hermstad
Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

Hermstad sier det vil være umulig å oppnå klimamålene dersom utviklingen ikke snur. Han er enig med helsesykepleier Charlotte Andersens mening om at prisene på kollektiv transport må ned.

Selv om elbiler ikke avgir eksos, bidrar de til å skape svevestøv, særlig i tettbygde strøk.

– Hvis vi lar biltrafikken øke, så betyr det at vi bryter med miljø- og klimamålene våre, og så får vi dårligere byer. Det blir verre å bo i by, mener han.

Vil ikke være nok

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) mener det er for tidlig å si om mindre kollektiv reising er en ny normal, eller bare et koronablaff.

– Vi har et mål om at det skal være nullvekst i personbiltrafikken i byene, og det er det mål vi har sammen med disse byene. Dersom vi ikke når disse målene må man gå inn og se på hvordan man kan skjerpe virkemiddelbruken for å se hvordan man kan få det til, sier han.

Ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap) i Fredrikstad kommune.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vil ikke ha mer biltrafikk i byene. Men pengene de vil gi til reiseselskapene neste år er neppe nok til å dekke enorme tap.

Foto: Arbeiderpartiet

Han går ikke inn på detaljer, men slike tiltak kan for eksempel være økte bompengeavgifter og utvidelse av bilfrie soner, i tillegg til en økt satsing på kollektiv transport.

Regjeringen har gitt full kompensasjon til reiseselskapene i år. For 2022 er det foreløpig bevilget 500 millioner kroner, sier Nygård. I tillegg er fylkeskommunene styrket med én milliard, men disse pengene er ikke øremerket kollektivtrafikken.

En halv milliard vil bare så vidt dekke Ruters spådde inntektstap på 475 millioner kroner i første halvår. Og da gjenstår det fortsatt ti andre fylkeskommuner.