Hopp til innhold

Flere kommuner kan havne på «svartelista» og bli satt under statlig kontroll

Fylkesmannen og KS sier økonomien i mange kommuner er så dårlig at flere kan havne under statlig kontroll. Færre innbyggere, større utgifter til pleie- og omsorg og få flyktninger skaper problemer.

Gratangen

Gratangen er en av kommunene som nå sliter med å få budsjettet til å gå i balanse.

Foto: Martin Mortensen / NRK

Planene om nye boliger for psykisk utviklingshemmede er lagt på is. Men fortsatt håper Gratangen kommune i Sør-Troms å få renovert barnehagen og brannstasjonen.

Begge prosjektene fordrer låneopptak. Men da må den lille kommunen først spørre staten om lov.

I vår havnet nemlig Gratangen kommune på den såkalte ROBEK-lista. Det betyr at kommunen er under statlig kontroll. Grunnen er at kommunen vedtok 2020-budsjettet for sent, og med seks millioner kroner i minus.

– Vi jobbet med budsjettet før jul, og forsøkte å stramme inn der vi kunne stramme inn. Men vi kan ikke gjøre alt på en gang. Det ville være en for stor utfordring for organisasjonen.

Det forklarer ordfører Anita Karlsen (Sp).

Anita Karlsen, ordfører i Gratangen

Anita Karlsen, ordfører i Gratangen i Sør-Troms.

Foto: Martin Mortensen / NRK

Tolv kommuner på ROBEK-lista

ROBEK er det statlige registret over kommuner med ubalanse i økonomien. Havner du her, blir du satt under statlig kontroll. Skal kommunen ta opp lån, må staten først gi tillatelse.

I 2004 var hele 118 norske kommuner på ROBEK-lista. Etter det har kurven gått jevnt nedover. I fjor var bare ti kommuner på lista. Skatteinngangen for kommunene har nemlig vært god de siste åra. Årsaken er blant annet bosetting av flyktninger og lave renter.

Per 1. juni 2020 er tolv kommuner på ROBEK-lista. Det viser tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Men nå frykter både KS og Fylkesmannen i Troms og Finnmark at den positive trenden er i ferd med å snu.

Færre innbyggere, større utgifter til pleie- og omsorg og ingen bosetting av flyktninger går ut over kommuneøkonomien.

Bare i Troms og Finnmark hadde 27 av 43 kommuner større utgifter enn inntekter. Det viser tall fra Fylkesmannen. På sikt kan det føre til langt flere kommuner på ROBEK-lista.

Jan-Peder Andreassen

Jan-Peder Andreassen, fagdirektør hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

– På litt sikt er vi bekymret. Mange kommuner dekker opp de negative driftsresultatene med oppsparte midler på fond. Det er ikke en sunn måte å drive økonomi på. Over tid vil kommunene få problemer om de ikke greier å tilpasse driftsnivået til inntektene.

Det sier fagdirektør Jan-Peder Andreassen hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Frykter korona-effekt

Også Kari-Anne Opsahl, ordfører i Harstad, og leder av KS i Troms og Finnmark, frykter langt flere kommuner på ROBEK-lista i tida som kommer. En tilleggsfaktor er koronapandemien. Den vil gjøre situasjonen ekstra tøff. Ikke minst for kommunene nordpå, tror Opsahl.

– Mange kommuner har belaget seg på reiseliv. Men etter koronaen har omsetningen gått i bunn. Da minskes skatteinntektene, sier Opsahl.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) er ikke like bekymret, selv om norske kommuner i 2019 leverte et dårligere resultat enn åra før.

Nikolai Astrup

Kommunalminister Nikolai Astrup.

Foto: Fotograf Sturlason/Utenriksdepartementet

– Norske kommuner har samlet sett 50 milliarder kroner på bok. Så det er ingen umiddelbar fare for at vi får en eksplosjon i antallet kommuner på ROBEK-lista. Men vi vil følge nøye med på situasjonen, og eventuelt sette inn tiltak, sier Astrup.

I Gratangen er det nettopp sparepengene som berger kommuneøkonomien i 2020. Ordfører Anita Karlsen sier kommunen nå har kontroll på økonomien. Hun håper å være ute av ROBEK-lista ved nyttår.

Samtidig erkjenner hun at sparepengene ikke varer evig. Hun sier at kommunen derfor må gjøre ytterligere innstramminger i driften i tida som kommer.

– Vi må bare spare inn så godt som mulig, og gjøre endringer, sier Anita Karlsen.