– Min erfaring er at de aller fleste ungdommer har hatt det bra under pandemien, og at de har mestret og tilpasset seg veldig godt, sier kommunepsykolog i Harstad, Anita Lovise Rimpi.
Hun jobber til daglig tett med ungdommer, og reagerer på enkelte overskrifter som antyder at unge vil få langvarige psykiske skader.
– Det tror jeg ingenting på. De har kanskje kjedet seg, men jeg tror ikke de har gått rundt og vært redd.
Anita Lovise Rimpi reagerer på at flere peker ut ungdom som pandemiens store tapere.
Foto: Trygve Grønning / NRK–Tapt ungdomstid
For elevene på Heggen videregående skole i Harstad har det gått mye opp og ned under pandemien.
– Nå er det egentlig ganske greit, men i starten var det mye opp og ned. Vi var ikke vant til å ha hjemmeskole eller å ikke kunne møte vennene våre, sier Kaisa Marja Hætta-Jacobsen (17).
Til tross for en vanskelig start, mener ungdommene at de nå har tilpasset seg situasjonen.
– Noen perioder har vært verre enn andre, men nå er det blitt en slags hverdag for oss, sier Jacobsen.
Og hun får støtte fra skolekamerater. De mener det har vært kjipt å ikke kunne få være ungdommer fult ut.
– Jeg føler det har vært en litt tapt ungdomstid for oss, men jeg tror ikke vi vil få noen varige skader. Jeg tror vi blir å ta det igjen på en eller annen måte, sier Isac With Ludviksen (18).
Gode forutsetninger
Kommunepsykologen mener ungdommer har gode forutsetninger for å takle en krevende situasjon.
– Vi mennesker er laget for å takle både traumer og kriser, men jeg tror ikke folk flest har opplevd dette som et stort traume.
Selv om pandemien har vart lenge, tror hun de aller fleste har klart å tilpasse seg situasjonen.
– Dette har vært en langvarig prosess, men det har vært innenfor det vi mennesker klarer å tilpasse oss, sier Rimpi.
Enkelte har vært mer utsatt
I etterkant av en rapport fra Folkehelseinstituttet, publisert tidligere i år, kom det en del medieoppslag som antydet det er ungdom som er taperne i pandemien.
Enkelte hevder at unge har hatt det så tøft at de må få en kompensasjon.
En annen studie peker på at det er eldre ungdom som har hatt det verst.
Rimpi mener dette ikke gir et riktig bilde av de faktiske forhold.
– Hvis man kun leser overskriftene kan man få et bilde av at ungdom flest har hatt det tøft under pandemien, men det er ikke helt riktig, sier hun.
Kommunepsykologen mener at det i all hovedsak er de sårbare unge som har hatt det vanskelig fra før som kanskje vil få merke konsekvenser i etterkant av pandemien.
– De som trenger ekstra omsorg, øyne som ser dem og helsehjelp som kanskje har uteblitt under nedstengingene. De tror jeg har tapt noe, men de fleste andre har hatt det ganske bra.
Får støtte fra FHI
En av forskerne som sto bak rapporten fra Folkehelseinstituttet, Heid Nøkleby, støtter Rimpis tolkning.
– Ut ifra de dataene vi samlet inn, er det ikke grunnlag for å si at unge generelt har hatt det verre enn andre, sier hun.
Heid Nøkleby i FHI mener det trengs mer forskning på temaet før man kan konkludere.
Foto: FHINøkleby påpeker imidlertid at studiene som var med i rapporten ikke var langtidsstudier, og at det må forskes mer på temaet før man kan konkludere.
– Vi må ha forskning som går over lengre tid, og som måler flere parametre, sier hun.
Folkehelseinstituttet har nå satt i gang arbeidet med å oppdatere rapporten.
