– Siktede har opprettet fiktive flyktninger, som han igjen har mottatt offentlige midler for. Det er penger som den siktede har tatt til egen vinning, sier etterforskningsleder i Troms politidistrikt, Yngve Myrvoll til NRK.
En tidligere ansatt i flyktningtjenesten i Tromsø kommune innrømmet for to uker siden grovt bedrageri for 4,5 millioner kroner.
Vedkommende har erkjent straffskyld, og saken etterforskes av politiet.
- Les også:
- Les også:
Yngve Myrvoll hos politiet i Tromsø bekrefter hvordan bedrageriet i flyktningtjenesten har vært gjort.
Foto: Arne Egil Tønset / NRKNå bekrefter politiet at pengene er underslått ved at mannen opprettet fiktive flyktninger.
– Vi ønsker ikke å si noe om konkret antall fiktive flyktninger, men det dreier seg både om fiktive enkeltpersoner og fiktive familier, sier Myrvoll.
Han vil ikke si noe om hvordan bedrageriet har vært gjennomført, men sier politiet fortsetter etterforskningen av bedragerisaken.
Vurderer om siktelsen utvides
Etter det NRK vet har den siktede opprettet navn på fiktive flyktninger i flyktningtjenestens interne fagsystem.
Pengene disse fiktive flyktningene fikk til livsopphold og andre behov, ble sendt til den siktedes egne kontoer.
Mannen var en betrodd ansatt som hadde muligheten til å gjøre dette uten at andre i Tromsø kommune godkjente pengeoverføringene.
Foreløpig er mannen siktet for å ha underslått 4,5 millioner kroner fra Tromsø kommune.
Politiet vil på nåværende tidspunkt ikke kommentere konkrete beløp som skal være stjålet. I anmeldelsen er mannen siktet for grovt bedrageri av 4,5 millioner kroner, men politiet vil ikke si noe om størrelsen på beløp før etterforskningen er ferdig.
– Politiet vurderer fortløpende om siktelsen mot vedkommende utvides, eller om flere kan bli siktet i saken, sier Myrvoll.
– Vært mentalt belastende
NRK har snakket med den siktede mannen. Han sier han er lettet over at skattemyndighetene oppdaget at han har overført store beløp fra Tromsø kommunes konto til hans private kontoer de siste sju årene.
Mannen har jobbet i flyktningtjenesten siden 2002.
– Det har vært mentalt belastende å leve med det jeg har gjort, men jeg ble fristet da jeg så muligheten til å tjene penger på å opprette fiktive flyktninger. Alle pengene jeg har underslått er i årenes løp gått til privat forbruk, sier den siktede til NRK.
Han har tilstått alt overfor politiet, og har også gitt informasjon om hva kommunen kan gjøre for å hindre slike ulovlige overføringer av penger fra en offentlig til en privat konto. Men han husker ikke hvor store beløp han har overført til egne kontoer.
For dårlig system
– Når det er mulig å opprette fiktive flyktninger i våre systemer, har vi for dårlige systemer.
Det sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen til NRK.
Også det kommunale kontrollutvalget skal undersøke flyktningtjenesten.
- Les også:
- Les også:
Store penger
Når en flyktning blir bosatt i en kommune utløser det statlige integreringstilskudd. Pengene skal dekke kommunenes utgifter til bosetting – og integreringsarbeid for den enkelte. Kommunene får integreringstilskudd i fem år for hver flyktning de tar imot.
Satsene varierer ut fra alder, og om flyktningen er enslig. Kommunene får om lag 700 000 kroner per flyktning i løpet av de fem årene kommunene skal hjelpe de som bosettes til å få seg jobb og klare seg selv.
Kommunene søker kun første året om tilskudd for en bosatt flyktning, de neste fire årene kommer beløpene automatisk til kommunens konto. I 2014 fikk Tromsø kommune nesten 100 millioner kroner i integreringstilskudd fra staten, via Integrerings- og mangfoldsdirektoratet – IMDi.
Overskudd i flere år
Flyktningtjenesten i Tromsø kommune skal i flere år ha gått med overskudd, sier den siktede til NRK.
– Overskuddene gjorde det lettere for meg å stjele pengene, sier den tidligere ansatte som håper på tilståelsesdom etter bedrageriet.
