Kommentar: Moskva midt imot om Svalbard

Russland har levert inn en protest mot at Norge har innført regler som skal hindre uønskede personer opphold på Svalbard. Nå går russiske eksperter imot synet til utenriksministeriet i Moskva. Det er interessant.

Dmitrij Rogozin

Bakgrunnen for den siste russiske protesten mot Svalbard-regler, er at den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin i april dukket opp i Longyearbyen.

Foto: Twitter

Lars Egil Mogård

Bakgrunnen for den siste russiske protesten mot Svalbard-regler, er at den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin i april dukket opp i Longyearbyen. Han er uønsket i EU og Norge fordi han aktivt skal ha oppfordret til folkerettsbrudd i Ukraina og på Krim. Svalbard-besøket kunne oppfattes som at han gjorde narr av Norge.

– Uvennlig steg

I ettertid førte besøket til at den norske regjeringa gjorde endringer i reglene som gjør det mulig for Sysselmannen å vise bort personer som er uønsket i Norgefra Svalbard.

– Vi protesterer bestemt mot disse uvennlige steg, og krever umiddelbar revurdering av de innførte restriksjonene, var beskjeden fra Moskva til norsk UD.

Deler ikke synet

Men det er ikke alle russere som deler dette offisielle synet på reglene om Svalbard. Det går fram av en artikkel i den russiske avisa «Kommersant» for et par dager siden.

Her står det under tittelen: «Øygruppa med innreiseforbud»

Russland har krevd at Norge straks revurderer beslutningen om å begrense tilgjengeligheten til Svalbard for personer på internasjonale sanksjonslister. I henhold til nye regler, innført av norske myndigheter 7. august, kan mange russiske offisielle personer på EUs svartelister bli nektet adgang. Moskva mener at Oslos handlinger strider mot internasjonale avtaler om Svalbard, skriver avisa.

– Oslo har rett

«Juridisk har Oslo rett til å ta slike avgjørelser, men de strider mot tidligere praksis, med fri adgang til øygruppa for økonomisk virksomhet og forskning» – forklarer dosent i internasjonale forbindelser og utenrikspolitikk ved MGIMO (Moskva statlige institutt for internasjonale forbindelser), Oleg Aleksandrov.

Samtidig sier han at Norge de siste tiårene har søkt om å øke sitt nærvær på Svalbard og utvide ikke bare sin politiske, men også økonomiske suverenitet, som det nå faktisk bare er Russland som bestrider.

Juridiske smutthull

Siden 1978 har nordmennene forsøkt å finne forskjellige juridiske smutthull, via internasjonale konvensjoner om sokkelen og i internasjonal sjørett, for å gjøre en ny vurdering av avtalen av 1920, fortsetter Aleksandrov. Russland, på sin side, forsøker å opprettholde sitt nærvær, bl.a. ved hjelp av kulldriften i Barentsburg, som er ulønnsom, men geopolitisk viktig for russisk nærvær. Dimitrij Rogozins besøk på Svalbard, sier eksperten, var også en demonstrasjon av denne tilstedeværelsen.

Protest ikke på sin plass

Nikolaj Topornin, spesialist i internasjonal rett ved MGIMO, mener konflikten mellom Norge og Russland er av politisk art, og ikke juridisk. «Norge har full rett til å forvalte området under sin jurisdiksjon og gjøre sanksjonsreglene gjeldende der, sier han. Naturligvis kan Russland protestere mot norske regler, men det er da ikke noe mer enn et uttrykk for en mening om andres lover. Derfor er russisk henvisning til Svalbard-traktaten av 1920 i dette tilfellet ikke helt på sin plass.»

Legges merke til i Norge

Dette er altså synspunkter til russiske eksperter. Vi tror nok at disse synspunktene også blir registrert hos norske utenriksmyndigheter.

Men om dette blir offisiell russisk politikk, gjenstår å se. Norge kommer ikke til å endre reglene om innreise til Svalbard for uønskede personer på grunn av protesten fra Moskva.

Fast tradisjon

På mange måter er det fast tradisjon at det kommer protester fra Moskva om norsk håndhevelse av Svalbard-traktaten og bergverksordninga på øygruppa. Historisk sett har det vært mange protester mot norsk politikk og håndhevelse av regler på Svalbard. Noen protester har vært mer alvorlige enn andre.

Svalbard og NATO

I 1951 vedtok regjeringa at Svalbard og Bjørnøya skulle innlemmes i NATOs forsvarsområde. Det kom sterke protester fra Sovjet som mente at dette var et brudd på Svalbard-traktaten, og utgjorde en trussel mot Sovjetunionens sikkerhet i nord. Den norske utenriksminister Halvard Lange avviste påstanden om traktatbrudd og understreket at det aldri hadde vært aktuelt å anlegge baser på Svalbard.

Mange protester

Seinere protesterte Sovjet mot planer om bygging av flyplass på Svalbard, og mot etablering av telemetristasjonen i Ny-Ålesund for nedlesing av data fra satellitter.

Det ble kraftige protester mot innføring av miljølover og naturvernregler på Svalbard. I begynnelsen var det helt vanlig at russerne i Barentsburg protesterte når den norske kystvakta besøkte Svalbard. Disse protestene tok etter hvert slutt.

Protest mot oljeblokker

Russland påstod i vår at Norge bryter Svalbard-traktaten når de åpner opp for oljeleting på tre nye blokker nord i Barentshavet, ikke langt fra Svalbard.

Norge har heller ikke brydd seg om denne protesten.

Ingen problemer med forskning

I forbindelse med forskningsvirksomheten i Arktis, er det ingen problemer i det russisk-norske forholdet, sier den kjente polarforskeren Artur Tsjilingarov.

«Når det gjelder arktiske ekspedisjoner, har vi et godt naboforhold. Svalbard har vi alltid brukt, før og nå, som base, med samtykke fra norsk side. Vi har alltid fått slippe til etter en forenklet prosedyre, med lister. Det har aldri oppstått problemer, og jeg er sikker på at det heller ikke vil bli noen problemer framover.» Det sa Artur Tsjilingarov til den russiske avisa "Kommersant".

Da glemmer han at Russland i år ikke sa ja til et felles norsk-russisk tokt for å kartlegge isbjørnbestanden i nord.

Ro og stabilitet

Forholdet mellom Norge og Russland på Svalbard er tross alt preget av ro og stabilitet. Norsk lov gjelder også i Barentsburg og i Pyramiden. Samarbeidet med Sysselmannen er godt. Men Sysselmannens folk har neppe brukt så mye ressurser for å påse at den norske røykeloven også gjelder i de to russiske bosettingene.

Flere protester?

Det er nok ventet at Russland tidvis vil protestere når det blir gjennomført endringer i regelverk på Svalbard. Det er Norge vant med. Kanskje er nå tida inne for en russisk revurdering av behovet for diplomatiske protester? For ting pleier "å gå seg til" i forholdet til Russland på Svalbard, selv om det kan ta tid.