Hopp til innhold

Disse knølhvalene skulle egentlig vært sørpå nå

Vanligvis plasker knølhvalene rundt i sørlige strøk på denne tiden av året, men ikke i Tromsø ...

Fredrik Broms

Fredrik Broms på jakt etter knølhval.

Foto: Privat

Det var et uventet syn som møtte marinbiolog og fotograf Fredrik Broms da han en dag oppdaget fem knølhvaler utenfor Kvaløya i Troms.

– Vi oppdaget knølhvalene fra land og sammen med mine kamerater så dro jeg ut med båt for å prøve å samle inn nye data på disse enorme bardehvalene, forteller han.

Hans to kamerater, Jan Höper og Espen Bergersen, er også fotografer og marinbiologer.

Endret vandringsmønster

Broms forteller at det er et sjeldent syn å se hvalene så tett på kysten om vinteren.

Knølhvalen er utbredt i Norskehavet og Barentshavet. På denne tiden av året vandrer disse dyrene til farvannene rundt Karibia, hvor de parer seg og føder ungene. Deretter går turen nordover igjen.

Broms forteller at knølhvalene sannsynligvis feiter seg opp på sild før de tar årets sydentur.

– Mye tyder på at de «norske» knølhvalene har forandret adferd og vandringer de seneste to årene noe som nesten garantert har sammenheng med forekomsten av sild. Vanligvis tilbringer de vinteren i områder sør for ekvator, sier han.

Samler inn id-bilder

Siden 2008 har han prøvd å dokumentere og samle inn bilder for fotoidentifikasjon.

Alle knølhvaler har unikt utseende og det er derfor mulig å lage en såkalt identifikasjonskatalog over knølhval i norske farvann, for å lære mer om biologien og vandringsmønster hos denne arten.

Havforskningsinstituttet driveren slik katalog basert i hovedsak på observasjoner fra nordligere strøk.

(Under kan du se Fredrik Broms YouTube-video av knølhvalene utenfor Kvaløya)

Vil slå sammen databaser

Nå håper Brom at flere skal ta bilder av knølhval for at det skal generere nye bilder til forskningskatalogen, slik at de kan få større innsikt i hva som skaper de store forandringene i vandringsmønsteret til hvalene.

– På sikt håper jeg å kunne kombinere min "Fastlands-Norge katalog med Havforskningsinstituttets katalog, og samarbeide med andre hvalforskere og turoperatører, sier han.

Hvis du vil se flere bilder og videoer kan du gå inn på hjemmesidene til Fredrik Broms, Jan Höper og Espen Bergersen.