Smeltene permafrost bidrar til at bakken noen steder blir mer ustabil.
– Det er mest bevegelse i ustabile områder i Nord-Norge. Vi tror det er blant annet på grunn av den smeltende permafrosten. Vi har mer intens klimaendring i nord enn i sør, sier Louise Vick.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Vick forklarer at det er permafrosten i bakken som holder jord og stein sammen. Dette er en av prosessene som påvirker stabilitet i bakken.
Derfor vil rasfaren øke etter hvert som permafrosten smelter. I tillegg vil mer nedbør og snøsmelting gjøre at grunnen over tid blir mindre stabil.
Geolog og skredekspert Louise Vick ved UiT – Norges arktiske universitet.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRK– På toppen av dette viser studier at det blir mer sørpeskred på grunn av smeltende snø, sier Vick.
Forventer raskere bevegelser
Permafrost under opptining har tidligere blitt omtalt som en «tikkende miljøbombe» av eksperter.
– Mens temperaturer øker ser vi en reduksjon i permafrosten, og mens vi mister permafrosten i fjellene, mister vi også limet som holder steinmassene sammen, sier Vick.
Samtidig trekker mer vann inn i steinmassene.
Et svært skred gikk ved Pollfjelltunnelens utløp i Lyngen i 2020.
– Vi forventer at vi kommer til å se fjell som beveger seg raskere, flere jordskred, steinskred. Vi ser en mer uttalt effekt av dette her i nord. Oppvarmingen er mer intens her oppe.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåker bevegelser i grunnen slik at folk som bor i områder som kan være utsatt blir varsla i god tid.
Statens vegvesen skal også passe på at innbyggerne er trygg i framtida.
– Vi oppdaterer oss faglig og har gode og kompetente folk, så håndterer vi det etter hvert som klimaendringene slår til, sier skredsakkyndig Ole-André Helgaas.
Vegvesenet forbereder seg på at de i framtida får det mer travelt med å sikre veiene.
– Vi må ha en beredskap for det. Vi har økt antall beredskapsvakter og må være i forkant av værendringer, sier Helgaas.
Skredsakkyndig i Statens vegvesen, Ole-André Helgaas.
Foto: Laila Lanes / NRKHøyrisikosone
Dette kommer på toppen av at flere områder i nord allerede er svært utsatte for skred av ulike typer.
Nordnesfjellet, som ligger i Kåfjord kommune i Troms, er blant områdene i nord som NVE anser som en høyrisikosone.
Én person ble evakuert og brakt i sikkerhet etter jordskredet ved Kråkneset i Alta kommune i 2020.
Det har tidligere blitt beskrevet som «et av Norges farligste fjell».
I sin vurdering skriver direktoratet at «et fjellskred fra Indre Nordnes vil nå Storfjorden og danne store flodbølger. Flodbølgene kan nå mange boliger og forretningsbygg med potensielt flere hundre personer innenfor oppskyllingsområdet».
Et alarmsystem er imidlertid på plass. NVE har plassert ut sensorer for å overvåke fjellet.
Førsteamanuensis Louise Vick sier det er lite vi kan gjøre for å forhindre at jord- og steinras kommer.
Hun ber samtidig befolkningen i Nord-Norge om å puste med magen – det er ifølge henne ingen grunn til panikk.
– Når bevegelsene går over nivået som anses som trygt, vil det utløse en evakuering, slik vi så ved Veslemannen for et par år siden.
Men myndighetene kan ta grep for å beskytte oss mot naturkreftene.
– Vi kan bestemme hvor vi bygger nye veier, og hvordan vi beskytter veier og bygninger for å sikre at folk er beskytta etter hvert som risikoen øker, sier hun.
