I den lille bygda Altneset på Seiland er det gamle skoleinternatet tatt i bruk som flyktningmottak. Ei bygd der det verken er butikker eller kafeer - og ikke mer enn en liten handfull fastboende.
– Vår filosofi er at her skal flyktningene selv bidra til driften av mottaket. Vi tror at det har en positiv effekt på den enkelte. Å sitte her uvirksom kan fort resultere i at folk blir både sur og frustrert, og kanskje foretar seg ting verken vi eller de selv egentlig ønsker, mener Pål Mannsverk.
Han er faglig leder for Seiland akuttmottak, og har tidligere jobbet flere år på andre akuttmottak.
– Etter hvert tenker vi å utvide arbeidsoppgavene blant annet med vedhogst. Vi må bare sørge for at vi har tilstrekkelig og nødvendig utstyr. Ellers er det jo gode muligheter for fiske i fjorden, slik at beboerne kan bidra til å skaffe egen mat, sier han.
– Må starte integrering tidlig
Aktiviteten på mottaket på Seiland er helt i tråd med hva stortingsrepresentant Helga Pedersen mener må satses på.
– Integreringen må starte allerede i mottakene. Og beboerne må bidra, sier hun.
Pedersen mener det må stilles krav til at beboerne på mottak må gjøre sin plikt før de kan kreve sin rett.
– Passivisering er farlig, mener Pedersen og legger til at det å benytte beboere i arbeid på mottak også kan bidra til å løse utfordringene med å skaffe arbeidskraft nok.
– Det er jo voksne folk
På Seiland er filosofien helt i tråd med signalene fra Arbeiderpartiet
– Det er jo voksne folk vi har boende her, og etter de første to-tre ukene vet vi om oppskrifta virker. Det er liksom tiden det går før vi ut fra tidligere erfaring vet at det kan oppstå utfordringer, forklarer Mannsverk.