I Karlsøy kan det ligge store mengder ammunisjon fra krigens dager dumpet i havet ved Korsnes der det nå blir planlagt oppdrett av fisk.
Kunnskapen om dette er kommet opp i etterkant av kommunens behandling av kystsoneplan for Karlsøy.
Nå krever fastboende og hyttefolk – som er mot oppdrettsplanene – at det blir gjort grundige undersøkelser av sjøbunnen utafor Korsnes.
– Vi vil ta det opp med kommunen. Dette med ammunisjon var ikke med i innspillene i kystsoneplanen, sier hytteeier Nils Christian Stenklev.
Karlsøys ordfører Mona Pedersen sier dette er ukjente opplysninger for henne. Kommunen skal behandle en søknad om oppdrett ved Korsnes neste år. Det vil være naturlig at en merknad fra motstanderne blir fremmet da.
Niels Christian Stenklev som har hytte ved Korsnes har gravd litt i historia.
– På det meste var det 900 tyskere og russiske krigsfanger stasjonert på Karlsøya under 2. verdenskrig, sier han.
Kan være 600 granater der
Det var to kystbatterier/kanonstillinger der, en i vest og en i øst, på Korsnesodden.
Den på Korsnes het MKB (Marine-Küst-Batterie) 5/512 Karlsøy. Det var to kanonstillinger der, med doble kanontårn i begge, altså fire kanoner totalt.
Tyskerne hadde vanligvis et ammunisjonslager på 100 – 150 granater til hver kanon. Disse granatene var ganske store, veide rundt 45 kg og var rundt 60 cm lange. Rekkevidden var rundt 22 000 meter. Kanonene kunne skyte 6–8 skudd per minutt.
Kanonene på Karlsøy ble etter krigen transportert til Harstad, og etter hvert brukt av det norske Forsvaret på Grøtavær fort fra 1962. Etter at det ikke var bruk for dem der i 1998 ble en av dem sendt til Oscarsborg, der den fortsatt står.
Kystbatteriet på Korsnes var operativt fra januar 1945, men krigen var over allerede etter noen måneder, og det er lite sannsynlig at det ble brukt mye ammunisjon, mener Stenklev. Han antar det kan ha vært opptil 600 granater med en samlet vekt på 27 tonn granater lagret på Korsnes ved krigens slutt.
Førstehåndsvitner til udetonert funn
Der hvor kanonene ble sendt til gjenbruk ble ammunisjonen dumpet i havet utenfor Korsnes. Dette var vanlig praksis etter krigens slutt. Det har bygdas innbyggere fortalt ham. Noen av disse er førstehåndsvitner til funn av udetonert ammunisjon i fjæra eller til havs.
– Jeg vet ikke om det ennå finnes noen som observerte selve deponeringen, sier Stenklev.
Øyboere og hytteeiere mener det ikke kan etableres matfiskproduksjon i et område der det er dumpet 27 tonn tung ammunisjon for 70 år siden.
Stenklev sitter på rapporter som tilsier at eksplosiver vil lekke fra ammunisjon som er deponert i sjøvann i 50 -100 år etter dumpinga. Deriblant er det ammunisjon som står på myndighetenes liste over giftige eller meget giftige stoffer. Og så kan man finne forurensning fra ammunisjon i sedimenter og sjødyr på bunnen ved deponeringssteder i lang tid etter deponering.
– Kan ikke tillate etablering av akvakulturanlegg
– Myndighetene kan ikke tillate etablering av akvakulturanlegg ved Korsnes før en har gjort grundige marinarkeologiske og marinøkologiske undersøkelser av sjøbunnen utenfor Korsnes, sier Stenklev.
Han kommer til å levere merknad om dette til planene om oppdrett.
Stenklev sier Forsvarets forskningsinstitutt erkjenner at de har lite kunnskap om dumpingplassene for de 200 000 tonn ammunisjon som ble deponert i havet og andre steder etter krigen. Man vet bare om noen få plasser, herunder kjemisk ammunisjon som ble sluppet på grunt vann i Skagerak.
NRK har snakket med andre i lokalmiljøet på Karlsøya som bekrefter historia om dumping. Per Bjørn Jensen forteller at hans far var med og dumpet ammunisjon. Og senere har han selv vært med og funnet krutt i fjæra og fått ammunisjon i fiskeredskaper.
Fylkestingsrepresentent Ellen Øseth – SV – har meldt et spørsmål til fylkesråden for miljø om opplysningene om ammunisjonen og behandlinga av oppdrettsplanene.
