Det var den største og mest omfattende feltutbyggingen i Barentshavet noen gang som ble satt på vent da Statoil 5. juni i år varslet at selskapet skyver investeringsbeslutningen ett år fram i tid.
- Les også: Statoil kan droppe ilandføring til Nordkapp
- Les også: Borer sju nye brønner neste år
Når snøen forsvinner
Statoils Nord-Norge-sjef Hans Jakob Hegge bekrefter at målet fortsatt er å ta en beslutning om Johan Castberg omtrent ett år etter utsettelsen.
– Vi lot være å gå videre med den opprinnelige tidsplanen, men vil være beredt til å si noe om dette når vi er kvitt snøen og det igjen har blitt sommer. Det er ikke fastsatt noen dato, sier Hegge til NTB.
På Statoil-språk handler prosessen om å gjøre prosjektet mer «robust». Da er det flere faktorer som spiller inn. En av dem er hvor mye olje som finnes rundt Johan Castberg, som tidligere var kjent som Skrugard og Havis.
- Les også: Skuffelse i Nordkapp
- Les også: – Vi ble ikke hoppende glad
- Les også: Har tro på Johan Castberg
Oljeleting
Ifølge Hans Jakob Hegge står Statoil fortsatt på sine anslag om at feltet kan inneholde mellom 400 og 600 millioner fat olje.
– Dersom vi gjør nye funn, kan det gjøre prosjektet enda bedre. Gjennom borekampanjen, der vi i første omgang borer fire hull rundt Johan Castberg, vil vi få avklart litt av usikkerheten, sier han.
De to første letebrønnene, Nunatak og Iskrystall inneholdt gass, men ikke olje. Avklaringen om Skavl inneholder attraktiv olje kan komme allerede denne uken. Riggen West Herkules borer seg nå ned til nesten 1.800 meters dyp i letebrønnen Skavl som ligger 210 kilometer fra Bjørnøya. Neste brønn ut er Kramsnø som ligger i naboblokken.
- Les også: Skuffet over gassfunnet
Veidnes på vent
Rørledningene og landanlegget ville utløse investeringer på mellom 5 og 6 milliarder kroner i et anlegg som skulle være dimensjonert for å håndtere olje fra flere steder enn Johan Castberg.
- Les også: Disse byene kan få Johan Castberg-kontor
- Les også: Bekymret for at drifta havner i Harstad
Vurderer flyter
Men i den nye vurderingen av feltutbyggingen ser Statoil nå på et alternativt lavkostnadskonsept der oljen ikke skal tas i land, men produseres på en flytende innretning til havs, slik Eni valgte på Goliat. Hegge vil ikke gå inn på om en neddimensjonering av landanlegget er aktuelt, men understreker at det handler om å få ned kostnadene.
Statoil sa i februar i år at Johan Castberg-utbyggingen kunne beløpe seg til 80-90 milliarder totalt. Mye tyder på at anslagene lå høyere enn dette da utbyggingen ble satt på vent i juni. Nord-Norge-sjefen er krystallklar på at kostnadene må ned.
– Kostnadsbesparelsene kan komme i form av mer effektive måter å gjøre ting på. Det kan være optimalisering av brønnløsninger eller andre ting. Men hvilke konkrete tiltak vi vil ta, og hvor mye de vil utgjøre, kan jeg ikke si noe om nå. Jeg vil ikke spekulere i reduksjon av konseptet eller andre enkeltelementer. Veidnes står inntil vi eventuelt har gjort andre vurderinger, sier Hans Jakob Hegge.
- Les også: Må bygge offshore helikopterbase
Skatteskjerpelse
Det tredje elementet i Statoils utsettelse er den omstridte skatteskjerpelsen som den rødgrønne regjeringen lanserte i mai.
– Vi står ved det vi sa om at skatteendingene vil kunne ramme økt utvinning, store infrastrukturprosjekter og ilandføringer. Dette bidro ikke til å gjøre Johan Castberg mer robust. Nå konsentrerer vi oss om å finne mer olje, gjøre prosjektet billigere og få avklart rammevilkårene, sier Hans Jakob Hegge. (©NTB)
- Les også: Legger Norvarg på is
- Les også: Eni Norge trapper opp i nord