– Er det internett der?
Spørsmålet kommer fra en av 150 niendeklassinger fra Sommerlyst ungdomsskole som har koblet opp til forelesning.
Denne dagen skulle de egentlig vært samlet til Polar skoledag hos Norsk polarinstitutt i Tromsø.
Nå får de en isteden en leksjon over internett, om hva som finnes og ikke finnes, når man reiser Svalbard rundt med verdens mest avanserte forskningsskip.
For gjennom påsken konkurrerer alle niendeklassingene i Tromsø om en sommerjobb som mange trolig ville betalt for å ha.
Virvelstrøm av plast?
To 15–16 åringer skal denne sommeren få jobbe på linje med erfarne polarforskere. Som forskningsassistenter vil de reise Svalbard rundt på 16 dager. Det er riktig nok ikke wifi, og de vil heller ikke få lønn. Men de vil få egen lugar, jobb og opplevelser få kan skrive på sin CV.
Hvordan plastforurensing påvirker fisken, skal de to som «vinner» jobbene bidra til å finne ut.
– På turen skal vi undersøke plastpåvirkning fra 2013 og frem til i dag. Påvirkes fiskeriene? Kan det danne seg en virvelstrøm av plast i havet? Det skal vi finne ut nå, sier Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.
21. juni vil de være om bord og se Longyearbyen og sivilisasjonen forsvinne. Da skal de skal seile nordover, og så østover, for å hente ut prøvene de trenger. De skal de plante beina på sjøisen og observere og telle hval, sel, fugler og isbjørner.
Ruten er omtrent den samme som under Svalbard minutt- for- minutt, og de er nærmest garantert å få se isbjørn.
Et viktig bidrag
Det er med god grunn at det er alle niendeklassingene i Tromsø som får muligheten. Tradisjonelt har de tidligere polare ekspedisjonene starter fra og returnert til Tromsø, sier Geir Wing Gabrielsen.
Han er sjef for forskningsavdelingen som ser på hvordan miljøgifter påvirker de nordliste stedene i verden. Sommerens plasttokt vil starte ut fra Tromsø eller Longyearbyen, dersom koronaviruset ikke hindrer ekspedisjonen, før retur til Longyearbyen.
Den erfarne forskeren beskriver noe av det de kan få oppleve undervegs.
– Isbjørn, hvalross, storkobbe, ringsel. Polarlomvi og vågehval. Og hvis vi er riktig heldig, blåhval. Det er den beste tiden av året for å se mange arter og for store naturopplevelser, sier han.
Om bord i skipet vil det være 25 forskere og besetning, i tillegg til de to skoleelevene.
Det er et krevende arbeid, men det er viktig.
Tett på klimaendringene
Plast i havet er et økende globalt problem, og forskerne vet ikke nok om hvordan plasten påvirker dyr eller mennesker, sier Wing Gabrielsen.
Under forelesningen beskriver han hvilken jobb de skal bidra til.
– Dere vil ha jobb mesteparten av dagen. Ta ut prøver og hente ting som vi trenger. Stå for å observere ulike arter og dyr og være med å sortere organismer som vi henter opp fra havet. Vi skal analysere plankton og alger for å finne ut om de har plast i seg.
Skipet har også laboratorium og utstyr som forskerne bruker i arbeidet sitt for å løse gåter knyttet til klima og miljøgifter.
Og etter endt arbeidsdag på isen, er det mulig å ta seg et boblebad om bord. Forskningsskipet er utstyrt for å være lenge om bord. Da må man trives.
Men for å komme så langt må elevene selv begrunne et tema de mener er viktig å forske på. I løpet av våren vil en jury avgjøre hvem som får «verdens kuleste sommerjobb», skriver Polarinstituttet i jobbannonsen.
– Ungdommene vil komme tett på klimaendringene. De får assistere forskerne når de arbeider og får en unik innsikt i problematikken knyttet til klimaendringer og plast i havet. Kanskje blir de så inspirert at de velger polarforskning som yrkesvalg senere i livet, sier kommunikasjonsdirektør Anja Salo.