Hopp til innhold

– Julegaven gir deg makt over mottakeren

Hvor nøye tenker du over hvem du gir gaver til og hva du gir bort? Det følger nemlig forpliktelser med gavene, mener sosialantropolog.

Julegave

Ingvild Berntsen Aas vurdere å gi kjæresten sko, eller kanskje en alternativ julegave.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Gaver er limet i samfunnet. De er med på å skape relasjoner mellom folk, og binder dem sammen, sier førsteamanuensis i sosialantropolog ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Jorun Bræck Ramstad.

Samtidig kan det være en del utfordringer ved å gi en gave.

– Med en gave følger det forpliktelser. Den som gir gaven får en slags makt over den som mottar gaven. Mottakeren kan føle seg forpliktet til å ta imot, selv om han eller hun ikke ønsker det. I tillegg skaper det forventninger av at mottakeren å gi noe tilbake. Det kan skapes en relasjon som ikke er ønskelig, fortsetter hun.

Å gi en gave til noen kan skape en relasjon som ikke er ønskelig.

Jorun Bræck Ramstad, sosialantropolog

Blir mer populært

Det er allerede under tre uker igjen til julaften.

Selv om det ikke forventes at vi nordmenn skal gå av hengslene i julehandelen, anslår handelsorganisasjonen Virke at hver nordmann kommer til å handle for om lag 10 000 kroner i desember.

Svein Gunnar Karlstrøm

Svein Gunnar Karlstrøm, påtroppende leder for Fremtiden i våre hender i nord, mener flere bør tenke alternative gaver nå i julen.

Foto: Petter Strøm

Økonomiekspert Agnes Bergo mener det kan være en idé å gå sammen om én større gave, enn at flere personer kjøper mange små gaver. Slik sikrer man seg at mottakeren får en gave de liker.

Et annet alternativ til en som har alt, kan være å gi alternative gaver.

En undersøkelse fra Plan Norge viser at hver tredje nordmann legger slike gaver under juletreet i år.

– Vi opplever en økende interesse for slike gaver. Folk blir mer og mer solidariske i juletida. Vi har jo det meste vi ønsker oss, og da vil vi gjerne gi noe annerledes, sier Svein Gunnar Karlstrøm.

Etter nyttår trer han inn i rollen som leder for Framtiden i våre hender i nord, og er en forkjemper for alternative gaver.

Og ifølge Karlstrøm er ikke alternative gaver bare penger til solidariske prosjekter.

– En alternativ gave også være en middag eller en kveld på byen. Det kan være lurt å tenke i de banene også, sier han.

Reportasje om julehandelen og det stadig økende forbruket, sendt i dagsrevyen i 1968

Allerede i 1968 advarte de mot julehandel på kreditt.

Gir kun til de nærmeste

Ingvild Berntsen Aas planlegger ikke en handlefest i julen.

– Jeg gir ikke gave til alle jeg kjenner, men satser på de nærmeste, som familien og kjæresten, sier hun.

Aas er heller ikke fremmed for alternative gaver.

– Jeg kan gjerne gi alternative gaver, som et svingkurs til mine besteforeldre eller en middag. Det er bare å være kreativ. Det viktigste er at du planlegger noe mottakeren vil sette pris på, og en slik gave kan fort glede mer enn en vanlig gave, siden det er litt mer tanke bak, sier hun.

En alternativ gave kan fort glede mer enn en vanlig gave, siden det er lagt litt mer tanke bak

Ingvild Berntsen Aas

Ken-Ruben Lorentsen skal også gi gaver til sin nærmeste familie og venner.

– Men jeg har ikke tenkt tanken på å gi noe alternativ gave. Jeg kjøper alle gavene i butikk, sier han.

Julehandel

Ken-Ruben Lorentsen kommer ikke til å gi alternative julegaver i år. Gavene han skal gi kjøper han i butikken.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Ikke alle ønsker det

Jorun Bræck Ramstad mener du bør tenke gjennom hvem du gir en alternativ gave til.

– Via en slik gave innfører du mottakeren i et bestemt system. Kanskje er dette en organisasjon eller et formål mottakeren ikke liker, sier hun.

Og hvis du er helt i beit for gaveideer, kan du jo gjøre som de gjør i Japan, ifølge Jorun Bræck Ramstad.

– Der handler det ikke om gaven, men om innpakningen. Japanerne forteller hva de mener om mottakeren via papiret og innpakningen, og mottakerne vektlegger dette mye mer, sier hun.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark