NRK kunne onsdag fortelle historien om Sunniva Juhls fra Kautokeino. Hun vil stemme ved høstens sametingsvalg, men Sametinget mener hun ikke passer inn i valgmanntallet.
Det til tross for at 49-åringen har bodd hele livet i et samisk område, har samisktalende barn og driver en av de viktigste kulturinstitusjonene i Kautokeino.
– Nesten 50 år gamle regler
– Hvis vi har en voksende gruppe av folk som lever samiske liv, er forbrukere av samiske tjenestetilbud, ofte snakker samisk og har vokst opp i tjukkeste Sápmi – men som ikke har en stemme – ja, da har vi helt klart et demokratisk problem, sier tidligere sametingsrepresentant og Ap-ordfører i Kautokeino, Johan Vasara.
– Dette er en sak som jeg synes fortjener et svar, sier Johan Vasara.
Foto: Eskil Wie Furunes / NRKVasara, som nå er student og «en vanlig velger» bosatt i Tromsø, mener Sametinget må ta inn over seg at også det samiske samfunnet blir stadig mer mangfoldig.
– Og da vil slike diskusjoner presse seg fram, om man liker det eller ikke. Reglene vi lever etter i dag er skrevet for nesten 50 år siden, påpeker han.
NSR og Ap avventer
Den ene av de tre presidentkandidatene til Sametinget, Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket, har allerede gitt uttrykk for at hun ønsker stemmehungrige som Sunniva Juhls velkommen.
Utfordrerne fra NSR og Arbeiderpartiet, Silje Karine Muotka og Ronny Wilhelmsen, vil ikke gi noe klart svar nå.
Silje Karine Moutka og Ronny Wilhelmsen vil diskutere innmeldingskriteriene.
Foto: Per Inge Anthi Åsen / NRK Sápmi– Det foregår prosesser for å harmonisere valgmanntallsreglene med svensk og finsk side, og finne en mulig felles valgdag for sametingsvalgene, så jeg tenker at det er naturlig å avvente de prosessene. Så kan man vurdere om det kan være grunnlag for å se på valgordningen, sier Muotka i Norske Samers Riksforbund.
– Men hvor står du selv i denne saken?
– Jeg tenker først og fremst at det er viktig å gjøre det arbeidet som jeg nevner. Hvem som deltar i sametingsvalget, omfatter hele det samiske samfunnet. Hvis dette dukker opp, er jeg innstilt på å lede gode, brede debatter.
Sametinget har ingen planer om å gi stemmehungrige ikke-samer rett til å bestemme.
Foto: TROND ODIN MYHRE JOHANSEN / NRK– Sterke følelser i sving
Arbeiderpartiets Ronny Wilhelmsen sier han kjenner flere som har en lignende problemstilling som Sunniva Juhls.
– Men vi har ikke diskutert dette i partiet. Vi kommer til å ta problemstillingen med oss videre når saken eventuelt kommer opp i Sametingets plenum. Vi må se på dette på en ordentlig måte – jeg har ikke noe bedre svar på dette enn det.
– Er det et demokratisk problem å ekskludere disse personene?
– Jeg skjønner at det er sterke følelser i sving her. Samtidig må vi ha strenge regler på hvem som kan være en del av det samiske demokratiet. Man har kommune-, fylkestings- og stortingsvalg, men Sametingets valgmanntall er forbeholdt oss som er samer, svarer Wilhelmsen.
– Hersker det en frykt for å slippe til flere – og at Sør-Norge dermed blir for sterke på tinget?
– Mange vil si at det er uheldig hvis Sør-Norge blir for sterke. Vi er nødt til å ha sterke, kjernesamiske områder der språket og kulturen er levende. Og så må vi ta vare på byer, tettsteder og dem som bor i Sør-Norge samtidig, sier Ronny Wilhelmsen.
– En form for avvisning
Forsker Mikkel Berg-Nordli sier at det å stå i valgmanntallet av mange oppleves som en godkjenning av sin samiske identitet.
Foto: PRIVATMikkel Berg-Nordlie ved NIBR-OsloMet har forsket mye på samisk identitet. I august utgir han en forskningsartikkel om mennesker med samisk tilknytning som står utenfor Sametingets valgmanntall.
– En gammel idé som har en viss støtte er å la ektefeller av registrerte slippe inn. Likeledes å slippe inn personer med lang botid i samiske lokalsamfunn.
Berg-Nordlie nevner også ideer om å avlegge en «medborgerprøve» for å bevise at man er kulturelt eller sosialt integrert, eller å søke om særskilt opptak.
– Man kan selvfølgelig ha en samisk identitet uansett om man kan registrere seg i valgmanntallet eller ei. Din identitet er som den er, uansett hva myndigheter eller medborgere sier. Samtidig vet vi at registrering i valgmanntallet kan oppleves som at man får godkjent sin samiske identitet, og at noen som ikke slipper inn opplever det som en form for avvisning, sier han.
Kriteriene for innmelding er hjemlet i sameloven. Dersom de skal endres, er det Stortinget som i siste instans må beslutte dette.
- Les mer om sametingsvalget her:
